Hamars len: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Hamarkrøniken]], s. 145 | *[''[Hamarkrøniken]]'', s. 145 | ||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=369&innhaldid=4&storleik= Norges Rigs-Registranter bd. 1] | *''[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=369&innhaldid=4&storleik= Norges Rigs-Registranter bd. 1]'' | ||
[[Kategori:Len]] | [[Kategori:Len]] | ||
Sideversjonen fra 15. sep. 2014 kl. 10:27
Hamar len var et len, underlagt Akershus hovedlen. Det omfattet landskapene Hedmarken og Østerdalen, de midtre og nordre deler av dagens Hedmark og eksisterte fra reformasjonen til slutten av 1500-tallet.
Navnet Hamar- eller Hamarhus len skriver seg fra 1537, da Tord Rud som hadde hatt Østerdalen og Hedmark i forlening en tid ble overdratt den gamle bispegården i Hamar som residens. I 1545 ble Hedemarken og Østerdalen overtatt av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn (ca. 1500-1551) som avgiftslen etter Otte Anderssøn. Christen Munk satt på Hamarhus med Hedemarken og Østerdalen i forlening fra 1546 til 1556, og senere fikk han som lensherre på Akershus de to landskapene som regnskapslen fra 1561 til 1572. I mellomtiden hadde kansler Peder Huitfeldt (død 1581) hatt lenet i verge en tid. Lenet er siste gang omtalt som forlent bort i 1586, da avgåtte stattholder Ludvig Munk var lensherre i 1586. Da hadde allerede de to landskapene vært drevet en tid som fogderier direkte underlagt Akershus hovedlen.
Kilder og litteratur
- [[Hamarkrøniken]], s. 145
- Norges Rigs-Registranter bd. 1