Hamars len: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Navnet Hamar- eller Hamarhus len skriver seg fra 1537, da [[Tord Rud]] som hadde hatt Østerdalen og Hedmark i forlening en tid ble overdratt den gamle bispegården i [[Hamar]] som residens. I 1545 ble Hedemarken og Østerdalen overtatt av lensherren på Akershus, [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hanssøn]] (ca. 1500-1551) som avgiftslen etter [[Otte Anderssøn]]. [[Christiern Munck|Christen Munk]] satt på Hamarhus med Hedemarken og Østerdalen i forlening fra 1546 til 1556, og senere fikk han som lensherre på Akershus de to landskapene som [[Leksikon:Regnskapslen|regnskapslen]] fra 1561 til 1572. I mellomtiden hadde kansler [[Peder Huitfeldt]] (død 1581) hatt lenet i verge en tid. Lenet er siste gang omtalt som forlent bort i 1586, da avgåtte stattholder [[Ludvig Munk]] var lensherre i 1586. Da hadde allerede de to landskapene vært drevet en tid som fogderier direkte underlagt Akershus hovedlen. | Navnet Hamar- eller Hamarhus len skriver seg fra 1537, da [[Tord Rud]] som hadde hatt Østerdalen og Hedmark i forlening en tid ble overdratt den gamle bispegården i [[Hamar]] som residens. I 1545 ble Hedemarken og Østerdalen overtatt av lensherren på Akershus, [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hanssøn]] (ca. 1500-1551) som avgiftslen etter [[Otte Anderssøn]]. [[Christiern Munck|Christen Munk]] satt på Hamarhus med Hedemarken og Østerdalen i forlening fra 1546 til 1556, og senere fikk han som lensherre på Akershus de to landskapene som [[Leksikon:Regnskapslen|regnskapslen]] fra 1561 til 1572. I mellomtiden hadde kansler [[Peder Huitfeldt]] (død 1581) hatt lenet i verge en tid. Lenet er siste gang omtalt som forlent bort i 1586, da avgåtte stattholder [[Ludvig Munk]] var lensherre i 1586. Da hadde allerede de to landskapene vært drevet en tid som fogderier direkte underlagt Akershus hovedlen. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Hamarkrøniken]], s. 145 | *''[[Hamarkrøniken]]'', s. 145 | ||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=369&innhaldid=4&storleik= Norges Rigs-Registranter bd. 1] | *''[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=369&innhaldid=4&storleik= Norges Rigs-Registranter bd. 1]'' | ||
[[Kategori:Len]] | [[Kategori:Len]] | ||
[[Kategori:Hedmark | [[Kategori:Innlandet fylke]] | ||
[[Kategori:Hedmark]] | |||
[[Kategori:Hedmarken]] | |||
[[Kategori:Østerdalen]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 3. nov. 2022 kl. 12:34
Hamar len var et len, underlagt Akershus hovedlen. Det omfattet landskapene Hedmarken og Østerdalen, de midtre og nordre deler av dagens Hedmark og eksisterte fra reformasjonen til slutten av 1500-tallet.
Navnet Hamar- eller Hamarhus len skriver seg fra 1537, da Tord Rud som hadde hatt Østerdalen og Hedmark i forlening en tid ble overdratt den gamle bispegården i Hamar som residens. I 1545 ble Hedemarken og Østerdalen overtatt av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn (ca. 1500-1551) som avgiftslen etter Otte Anderssøn. Christen Munk satt på Hamarhus med Hedemarken og Østerdalen i forlening fra 1546 til 1556, og senere fikk han som lensherre på Akershus de to landskapene som regnskapslen fra 1561 til 1572. I mellomtiden hadde kansler Peder Huitfeldt (død 1581) hatt lenet i verge en tid. Lenet er siste gang omtalt som forlent bort i 1586, da avgåtte stattholder Ludvig Munk var lensherre i 1586. Da hadde allerede de to landskapene vært drevet en tid som fogderier direkte underlagt Akershus hovedlen.