Hammersborg: Forskjell mellom sideversjoner

1 684 byte lagt til ,  19. des. 2022
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hammersborg torg 1914 Thorkelsen OMu.FS1269.jpg|Hammersborg torg i 1914|Thorkel Jens Thorkelsen}}
{{thumb|Hammersborg torg 1914 Thorkelsen OMu.FS1269.jpg|Hammersborg torg i 1914|Thorkel Jens Thorkelsen}}
{{thumb|Trefoldighetskirken Oslo flyfoto.jpg|Hammersborg med [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og det daværende [[Deichman (bibliotek)|Deichmanske bibliotek]] foran [[Arne Garborgs plass]], [[Schandorffs gate]] med nr 2 bak og mellom kirken og biblioteket. Denne bygningen, som huset aldershjemmet [[Alders Hvile (Oslo)|Alders Hvile]] ble revet året etter til fordel for dagens kontorbygning. [[Akersgata]] med [[Maltheby]], nr 65 gjennom bildet mot høyre mot [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]], hvor den går over til å hete [[Ullevålsveien]], og i nr. 5 [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] og [[Kunstindustrimuseet]] ligger til venstre for domkirken, og til høyre for denne tar [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] av til høyre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1959}}
{{thumb|No-nb digibok 2008040704114 0134 1.jpg|Reguleringsplan for Hammersborg fra 1924. Fra ''Oslo - Kristiania'', utgitt 1924.}}
'''[[Hammersborg]]''' er et strøk i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det ligger i den sentrale delen av byen, øst for den øvre delen av [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] ned mot [[Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]. Navnet kommer fra løkkeeiendommen Hammersborg, som i sin tur hadde navn etter kapellan [[Jens Christophersen Hammer]] som eide plassen omkring [[1720]]. Løkka ble senere kjent som [[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]]. Selv om Hammersborg i dag er et sentrumsstrøk, var det opprinnelig en forstad til Christiania, der mange bodde trangt i falleferdige hus langs smale smug. Området ble sanert i [[mellomkrigstida]], slik at det i dag er lite igjen av det opprinnelige Hammersborg.
'''[[Hammersborg]]''' er et strøk i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det ligger i den sentrale delen av byen, øst for den øvre delen av [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] ned mot [[Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]. Navnet kommer fra løkkeeiendommen Hammersborg, som i sin tur hadde navn etter kapellan [[Jens Christophersen Hammer]] som eide plassen omkring [[1720]]. Løkka ble senere kjent som [[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]]. Selv om Hammersborg i dag er et sentrumsstrøk, var det opprinnelig en forstad til Christiania, der mange bodde trangt i falleferdige hus langs smale smug. Området ble sanert i [[mellomkrigstida]], slik at det i dag er lite igjen av det opprinnelige Hammersborg.


Linje 15: Linje 17:
Rundt [[1740]] ble flere hus flyttet fra [[Hovedtangen]] til Hammersborg, fordi de lå for nær [[Feltartillerihuset]]. Det ser ut til at fortettingen av Hammersborg, og utviklingen mot forstadsbebyggelse, begynte omtrent [[1730]], og skjøt fart med denne flyttingen. I forstedene var det på denne tiden ingen regulering. Hammersborg lå i [[Aker prestegjeld|Aker]], der man ikke hadde verken [[murtvang]] eller andre reguleringstiltak. Da Hammersborg ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] var området dermed preget av trange, uregelmessige gater mellom små, enkle hus og hytter. Vi kjenner en del av gatenavnene fra denne tiden: Smedgangen, Berggaden, Grengangen, Kanten, Sorgenfrigaden og Kirkegaardsgangen.
Rundt [[1740]] ble flere hus flyttet fra [[Hovedtangen]] til Hammersborg, fordi de lå for nær [[Feltartillerihuset]]. Det ser ut til at fortettingen av Hammersborg, og utviklingen mot forstadsbebyggelse, begynte omtrent [[1730]], og skjøt fart med denne flyttingen. I forstedene var det på denne tiden ingen regulering. Hammersborg lå i [[Aker prestegjeld|Aker]], der man ikke hadde verken [[murtvang]] eller andre reguleringstiltak. Da Hammersborg ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] var området dermed preget av trange, uregelmessige gater mellom små, enkle hus og hytter. Vi kjenner en del av gatenavnene fra denne tiden: Smedgangen, Berggaden, Grengangen, Kanten, Sorgenfrigaden og Kirkegaardsgangen.


Fra [[1870-åra]] begynte forberedelser til reguleringa av området. I åra fram til rundt [[1900]] kjøpte kommunen opp det meste av området. Tanken var å legge et nytt rådhus der. Men dette ble oppgitt. Det skjedde enkelte ting, som at [[Oslo brannvesen]] først fikk øvelsesplass på Hammersborg i [[1904]], og så måtte oppgi den i [[1921]] på grunn av reguleringsarbeidet. [[Oslo hovedbrannstasjon]] ble forøvrig i [[1920]] foreslått flyttet til Hammersborg, og endte opp med å bli åpna der i [[1941]]. Rundt [[1930]] ble så Henrik Ibsens gate anlagt (nå [[Hammersborggata]]), og man sprengte vekk en knaus på østsida av Hammersborg. Dette åpnet opp området, og reguleringen begynte for fullt. I løpet av få år var all den gamle bebyggelsen borte. To hus fra forstadsbebyggelsen, datert til tidlig på 1800-tallet, ble flytta til [[Norsk Folkemuseum]].
== Regulering ==
Fra [[1870-åra]] begynte forberedelser til reguleringa av området. I åra fram til rundt [[1900]] kjøpte kommunen opp det meste av området. Tanken var å legge et nytt rådhus der. Men dette ble oppgitt. Det skjedde enkelte ting, som at [[Oslo brannvesen]] først fikk øvelsesplass på Hammersborg i [[1904]], og så måtte oppgi den i [[1921]] på grunn av reguleringsarbeidet. I forbindelse med reguleringen, måtte 25 kommunalt eide leiligheter fraflyttes fra adressene [[Bjerggaten (Oslo)|Bjerggaten]] nr. 2, [[Hammersborg torg|Hammersborg Torv]] nr. 1, [[Øvre Hammersborggate]] 3 og 7, [[Nedre Hammersborggate]] 1 og 3 samt [[Kanten (Oslo)|Kanten]] 13, alle ble vurdert som saneringsmodne. I tillegg måtteog  [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgaden]] 12, 14 og 16 rives, med seks familier boende og disse husene ble også kjøpt av kommunen. Beboerne  ble flyttet til nyoppførte boliger i [[Drøbakgata (Oslo)|Drøbakgaten]] 5 og [[Mogata (Oslo)|Mogaten]] 3 på [[Sagene (strøk)|Sagene]].
 
[[Oslo hovedbrannstasjon]] ble forøvrig i [[1920]] foreslått flyttet til Hammersborg, og endte opp med å bli åpna der i [[1941]]. Rundt [[1930]] ble så Henrik Ibsens gate anlagt (nå [[Hammersborggata]]), og man sprengte vekk en knaus på østsida av Hammersborg. Dette åpnet opp området, og reguleringen begynte for fullt. I løpet av få år var all den gamle bebyggelsen borte. To hus fra forstadsbebyggelsen, datert til tidlig på 1800-tallet, ble flytta til [[Norsk Folkemuseum]].


==Kilder==
==Kilder==


* «Hammersborg» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* «Hammersborg» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* [http://snl.no/Hammersborg Hammersborg] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Hammersborg Hammersborg] i ''[[Store norske leksikon]]''
* ''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1922
* [http://norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/ Gamlebyen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside
* [http://norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/ Gamlebyen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside
* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Brannhistorie] på Brannmuseets hjemmeside
* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Brannhistorie] på Brannmuseets hjemmeside


[[Kategori:Hammersborg|  ]]
[[Kategori:Hammersborg|  ]]
[[Kategori:Bystrøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9167306|N|10.7483167|Ø}}
Skribenter
95 523

redigeringer