Hanna Mustaparta (1906–1993): Forskjell mellom sideversjoner

Redigert et avsnitt
mIngen redigeringsforklaring
(Redigert et avsnitt)
Linje 7: Linje 7:
De hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på [[Ervik skole]] hos lærer [[Nils Reppen]]. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til Nordfjordeid landsgymnas og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen.
De hadde to døtre (Anna og Hanna) og en sønn (Johan Mustaparta). Barna gikk på [[Ervik skole]] hos lærer [[Nils Reppen]]. Døtrene tok middelskoleeksamen i Harstad i 1922. Etter foreldrenes ønske reiste begge til Nordfjordeid landsgymnas og tok eksamen der 1924, mens sønnen Johan var den som skulle overta gården og notbruket. Anna var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved sorenskrivekontoret i Bodø og var gift med Nils Amundsen.


Hanna begynte sine medisinstudier i 1926. Før hun var ferdig utdannet tok hun toårig jordmorutdannelse i Bergen og praktiserte en tid som lege og jordmor i Kirkenes. I 1936 var hun ferdig med legeutdannelsen og kom til Harstad der hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1950]] flyttet ekteparet med sønnen [[Johan Andreas Hernes]] (f. 1941) til Bodø og fortsatte praksisene sine der. Selv om hun var gift Hernes, ble hun både i Harstad og Bodø som Hanna Mustaparta eller doktor Mustaparta.
Hanna Mustaparta begynte sine medisinstudier i [[1926]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Etter ferdig 1.avd. med anatomi og fysiologi (som nok var det vanskeligste for en jente å komme gjennom, med prof. Schreiner som sjef på anatomisk avd, som hadde den mening at kvinner ikke hørte hjemme i legeyrket) var det ventetid for å studere videre i klinikken. Denne ventetiden benyttet hun til å ta toårig jordmorskole i [[Bergen]] og praktiserte også en tid som lege og jordmor i [[Kirkenes]].
 
Tilbake i Oslo og de siste studieårene i kliniske fag, vises det tydelig på hennes karakterer at hun hadde vokst med utfordringene. Særlig i gynekologi, pediatri og fødselshjelpfaget fikk hun svært gode eksamenskarakterer, så jordmorskolen hadde nok gitt henne ekstra
god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege.
 
Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen [[Johan Andreas Hernes]] (f. 1941) til Bodø og fortsatte praksisene sine der.
 
I Bodø fortsatte hun sin private legepraksis, avbrutt av et par år som lege på Bodø sykehus rundt 1953-55. Selv om hun som gift hadde Hernes som siste etternavn, ble hun både i Harstad og Bodø omtalt som Hanna Mustaparta eller doktor Mustaparta.


== Tre generasjoner med samme navn ==
== Tre generasjoner med samme navn ==
Skribenter
15 705

redigeringer