Hans Barlien: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:


<onlyinclude>{{thumb høyre|Årgård.jpg|Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954.|Ukjent}}'''[[Hans  Barlien|Hans Andersen Barlien]]''' (fødd i [[Overhalla kommune|Overhalla]] 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründer, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Han var stortingsmann 1815-1816, og gjorde fleire forsøk på å bli valt seinare, men vart hindra i dette ved rettsforfølgjingar som med større eller mindre rett vart sette i gang mot han.  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Årgård.jpg|Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954.|Ukjent}}'''[[Hans  Barlien|Hans Andersen Barlien]]''' (fødd i [[Overhalla kommune|Overhalla]] 29. februar 1772, død i [[Sugar Creek]], Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründer, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Han var stortingsmann 1815-1816, og gjorde fleire forsøk på å bli valt seinare, men vart hindra i dette ved rettsforfølgjingar som med større eller mindre rett vart sette i gang mot han.  


Som næringsdrivande var det truleg ikkje det forretningsmessige som fyrst og fremst motiverte han. Det var heller den tekniske oppfinningstrongen, sansen for innovasjon og ei ubendig tiltakslyst. Det gav seg utslag i ei lang rekkje ulike verksemder som han sette i gang, i fleire bygder i Trøndelag så vel som i Trondheim by. Han blir fleire stader omtala som «Mechanicus» Hans Barlien. Han hadde også openbert eit kunstnartalent, og var i samtid og ettertid kjend for fine arbeid skorne i tre og elfenbein. Hans mange talent og mangfaldige aktivitetslyst, kombinert med hans åtak på embetsmennene som ein «tærende stand», resulterte i mindre flatterande omtaler av Barlien som [[Leksikon:vinkelskriver|vinkelskrivar]], halvstudert røvar, prosjektmakar og liknande.
Som næringsdrivande var det truleg ikkje det forretningsmessige som fyrst og fremst motiverte han. Det var heller den tekniske oppfinningstrongen, sansen for innovasjon og ei ubendig tiltakslyst. Det gav seg utslag i ei lang rekkje ulike verksemder som han sette i gang, i fleire bygder i Trøndelag så vel som i Trondheim by. Han blir fleire stader omtala som «Mechanicus» Hans Barlien. Han hadde også openbert eit kunstnartalent, og var i samtid og ettertid kjend for fine arbeid skorne i tre og elfenbein. Hans mange talent og mangfaldige aktivitetslyst, kombinert med hans åtak på embetsmennene som ein «tærende stand», resulterte i mindre flatterande omtaler av Barlien som [[Leksikon:vinkelskriver|vinkelskrivar]], halvstudert røvar, prosjektmakar og liknande.
Linje 120: Linje 120:
Hans Barlien emigrerte til USA i juni 1837 med skipet Enigheden frå Stavanger. Han var da 65 år gammal. Da hadde han seld Årgård for 6000 spesidalar til sin tidlegare konkurrent i glasproduksjonsksemda, C.G.Vogelsang. Allereie i 1834 hadde han seld bygården sin i Trondheim for 350 spesidalar til marketentar Rønning. Med dette hadde Barlien klara all gjeld og forpliktelsar, og framleis med ein brukbar startkapital i det nye landet.
Hans Barlien emigrerte til USA i juni 1837 med skipet Enigheden frå Stavanger. Han var da 65 år gammal. Da hadde han seld Årgård for 6000 spesidalar til sin tidlegare konkurrent i glasproduksjonsksemda, C.G.Vogelsang. Allereie i 1834 hadde han seld bygården sin i Trondheim for 350 spesidalar til marketentar Rønning. Med dette hadde Barlien klara all gjeld og forpliktelsar, og framleis med ein brukbar startkapital i det nye landet.


Fyrste opphaldsstaden var Fox River Settlement i La Salle county, Illinois. Det var grunnlagt kort tid føreåt (1834) av pioneren [[Cleng Peerson]]. Det var det andre norske nybyggjarkolonien i den nye verda og den fyrste i Midtvesten. Allereie ved nyttårstider 1838 drog Barlien vidare til byen St. Louis i Missouri, der han etablerte seg som smed med eigen verkstad. I 1839 eller 1840 hadde Barlien etablert seg som nybyggjar i Sugar Creek, Lee County, Iowa. Han var om ikkje den fyrste så ein av dei fyrste norske settlarane der.<ref>[http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume09/vol09_3.htm Swansen, H.F.]</ref> Han fekk fleire norske familiar til å slå seg ned der. I følgje Aavatsmark var Barlien ein slags leiar for kolonien, og da han døydde i 1842 var det alt i alt ca. 40 familiar i Sugar Creek.  
Fyrste opphaldsstaden var [[Fox River Settlement]] i La Salle county, Illinois. Det var grunnlagt kort tid føreåt (1834) av pioneren [[Cleng Peerson]]. Det var den andre norske nybyggjarkolonien i den nye verda og den fyrste i [[Midtvesten]]. Allereie ved nyttårstider 1838 drog Barlien vidare til byen St. Louis i Missouri, der han etablerte seg som smed med eigen verkstad. I 1839 eller 1840 hadde Barlien etablert seg som nybyggjar i Sugar Creek, Lee County, Iowa. Han var om ikkje den fyrste, så ein av dei fyrste norske settlarane der.<ref>[http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume09/vol09_3.htm Swansen, H.F.]</ref> Han fekk fleire norske familiar til å slå seg ned der. I følgje Aavatsmark var Barlien ein slags leiar for kolonien, og da han døydde i 1842, var det alt i alt ca. 40 familiar i Sugar Creek.  


Den amerikanske republikken svar på mange måtar til Barliens forventningar og ideal. I eit brev skriv han at der endeleg kan ande fritt. «Her bliver ingen forfulgt paa Grund af sin religiøse Tro [...] Ingen Skranker er satt for Næringsfriheden; Enhver nyder uforstyrret Frugterne af egen Flid, og ved en visdomsfuld liberal Lovgivning er den amerikanske Borger sikret mot Magthaveriets Overgred.»<ref>Sitert frå Aavatsmark, O.S. 1954:165.</ref>
Den amerikanske republikken svara på mange måtar til Barliens forventningar og ideal. I eit brev skriv han at han der endeleg kan ande fritt. «Her bliver ingen forfulgt paa Grund af sin religiøse Tro [...] Ingen Skranker er satt for Næringsfriheden; Enhver nyder uforstyrret Frugterne af egen Flid, og ved en visdomsfuld liberal Lovgivning er den amerikanske Borger sikret mot Magthaveriets Overgred.»<ref>Sitert frå Aavatsmark, O.S. 1954:165.</ref>


== Bibliografi (ikkje fullstendig) ==
== Bibliografi (ikkje fullstendig) ==
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer