Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] [[1899]]-[[1900]] og Zaharmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i [[1902]] med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler. | Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] [[1899]]-[[1900]] og Zaharmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i [[1902]] med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler. | ||
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. | Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «[[Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | ||
Sammen med «[[Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i | |||
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]]) hører til hans tidlige arbeider. | En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]]) hører til hans tidlige arbeider. | ||
| Linje 13: | Linje 11: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545 | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545 | ||
{{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | ||
| Linje 26: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 22:19
Hans Holmen (1878–1958), født på gården Holmen i Østre Hedrum, var kunstmaler og skulptør.
Karriere
Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899-1900 og Zaharmanns malerskole i København de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans skulptur av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Røros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940-1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545