Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
m (JhsBot flyttet siden Hans Holmen (1878-1958) til Hans Holmen (1878–1958): Robot: Flyttet side) |
(Redigert litt i teksten.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Holmen ( | '''[[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]]''' (1878–1958), født på gården [[Holmen (Larvik gnr. 2070/29)|Holmen]] i [[Hedrum|Østre Hedrum]], var kunstmaler og skulptør. | ||
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] 1899–1900 og Zaharmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler. | |||
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han | Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans statue av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «[[Myllarguten|Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula (Larvik)|Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | ||
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i | En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider. | ||
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i [[Vestfold]]byer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i | En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i [[Vestfold]]byer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i [[Hedrum Ungdomsskole]] på [[Hovland]]. Samlingen ble i 1980 overført til [[Nedre Nanset|Bøkeskogen Kultursenter]]. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:03
Hans Holmen (1878–1958), født på gården Holmen i Østre Hedrum, var kunstmaler og skulptør.
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899–1900 og Zaharmanns malerskole i København de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans statue av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Røros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545