Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''[Hans Holmen''' (født 1878 på gården Holmen, Østre Hedrum, død 1958) var kunstmaler og skulptør. == KArriere == Han hadde sin utdannelse fra Harriet Bac…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[[Hans Holmen]]''' (født [[1878]] på gården [[Holmen]], [[Hedrum|Østre Hedrum]], død [[1958]]) var kunstmaler og skulptør. | '''[[[Hans Holmen]]''' (født [[1878]] på gården [[Holmen]], [[Hedrum|Østre Hedrum]], død [[1958]]) var kunstmaler og skulptør. | ||
== | == Karriere == | ||
Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] [[1899]]-[[1900]] og Zaharmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i [[1902]] med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler. | Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] [[1899]]-[[1900]] og Zaharmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i [[1902]] med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler. | ||
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. | Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. | ||
Sammen med «[[Myllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Rløros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har | Sammen med «[[Myllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Rløros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | ||
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]] hører til hans tidlige arbeider. | En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]] hører til hans tidlige arbeider. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', Larvik 1982, s. 545 | ||
{{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | ||
Sideversjonen fra 20. des. 2010 kl. 18:11
[[[Hans Holmen]] (født 1878 på gården Holmen, Østre Hedrum, død 1958) var kunstmaler og skulptør.
Karriere
Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899-1900 og Zaharmanns malerskole i København de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans skulptur av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein.
Sammen med «Myllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Rløros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940-1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913 hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, Larvik 1982, s. 545