Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder: hbr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]]''' (1878–1958), født på gården [[Holmen (Larvik gnr. 2070/29)|Holmen]] i [[Hedrum|Østre Hedrum]], var kunstmaler og skulptør. | '''[[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]]''' (1878–1958), født på gården [[Holmen (Larvik gnr. 2070/29)|Holmen]] i [[Hedrum|Østre Hedrum]], var kunstmaler og skulptør. | ||
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] 1899–1900 og | Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] 1899–1900 og Kristian Zahrtmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etter hvert et godt navn som portrettmaler. | ||
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans statue av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «[[Myllarguten|Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula (Larvik)|Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans statue av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «[[Myllarguten|Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula (Larvik)|Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | ||
Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 01:14
Hans Holmen (1878–1958), født på gården Holmen i Østre Hedrum, var kunstmaler og skulptør.
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899–1900 og Kristian Zahrtmanns malerskole i København de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etter hvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans statue av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Røros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545
- Hans Holmen i Historisk befolkningsregister