Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Holmen]]''' (født [[1878]] på gården [[Holmen]] | '''[[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]]''' (født [[8. januar]] [[1878]], død [[16. august]] [[1958]]) var kunstmaler og skulptør. Han var født på gården [[Holmen (Larvik gnr. 2070/29)|Holmen]] i [[Hedrum|Østre Hedrum]] og døde i [[Sandefjord]]. | ||
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i [[Kristiania]] 1899–1900 og Kristian Zahrtmanns malerskole i [[København]] de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etter hvert et godt navn som portrettmaler. | |||
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han | Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans statue av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «[[Myllarguten|Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula (Larvik)|Ula]] og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger. | ||
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider. | |||
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i [[Vestfold]]byer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i [[Hedrum Ungdomsskole]] på [[Hovland]]. Samlingen ble i 1980 overført til [[Nedre Nanset|Bøkeskogen Kultursenter]]. | |||
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i [[Vestfold]]byer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545 | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545 | ||
*{{hbr1-1|pf01073803003836|Hans Holmen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Skulptører]] | [[Kategori:Skulptører]] | ||
| Linje 25: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 17. okt. 2023 kl. 09:26
Hans Holmen (født 8. januar 1878, død 16. august 1958) var kunstmaler og skulptør. Han var født på gården Holmen i Østre Hedrum og døde i Sandefjord.
Holmen hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899–1900 og Kristian Zahrtmanns malerskole i København de to følgende årene. Han debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etter hvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han også studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans statue av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein. Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Røros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940–1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronse. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545
- Hans Holmen i Historisk befolkningsregister