Hans Mustad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»)
 
(42 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Hans_mustad.jpg|&nbsp;}}
'''[[Hans Mustad]]''' (født 26. januar 1837 på [[Skikkelstad]] i [[Vardal]], død 27. februar 1918 i [[Kristiania]]) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.


'''Hans Mustad''' (født 26. januar 1837 i [[Vardal]], død 27. februar 1918 i Kristiania) var fabrikkeier.  
Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole Mustad]] (1810–84) og ''Anne Marie f. Skikkelstad'' (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?).  


Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann [[Ole Mustad]] (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden [[Brusveen]], like ved den seinere kjøstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med ''Clara Laurentse Marie Henriette Hovind'' (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent ''Ole Larsen Hovind'' (1811–83) og ''Bertha Katharine Sørensen''. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest [[Halvor Christian Heyerdahl]] (1801–78) og ''Birgine Matthea Frederichsen'' (1808–?).  
Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren [[Hans Skikkelstad]] etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.</onlyinclude>


Faren Ole Mustad hadde i 1836 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser.
== O. Mustad & Søn ==
{{thumb|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00042 NB MIT FNR 14026.jpg|Statue av Hans Mustad på Gjøvik|Jac Bruun/Mittet}}
Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til [[O. Mustad & Søn]]. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, [[hesteskosøm]] fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. [[Kjelsås Bruk]] ved [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] i [[Aker herred|Aker]] ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 3.


Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidens største norske industriforetak og må regnes som en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene. Tradisjonelle jernvarer var det viktigste produktområdet, men Mustad forstod å skape nye og mer effektive produkter gjennom til dels geniale oppfinnelser eller ved nykonstruerte maskiner for masseproduksjon av kvalitetsprodukter. Størst suksess ble oppnådd med maskinproduserte fiskekroker som erobret verdensmarkedet. Også med sine maskinproduserte hestesko og hesteskosøm vant han en sterk posisjon på markedene ute. Mustad gikk dessuten besluttsomt inn i margarinproduksjonen fra 1889, et drøyt tiår etter at en begynte å fremstille margarin i Norge.  
Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding [[Mathias Topp]] konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.
{{thumb|Oslo, Drammensveien 69.jpg|Mustad er registert boende i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 69 i folketellingene i 1900 og 1910. Idag Frankrikes ambassade.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2004}}
Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.  


Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874 – i [[O. Mustad & Søn]] – og eneinnehaver ved farens død i 1884. Især etter 1874 kom det kraft og fart i firmaets utvikling og vekst. [[Sollerud]] i Aker ble nå hovedarenaen, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved [[Kjelsås]] ble kjøpt i 1884 for å reise fabrikk for hesteskosøm og spiker. Den viktigste nyskapning kom 1877–78 med fabrikasjon av fiskekroker i et eget, sterkt bevoktet anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen [[Mathias Topp]] (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet.
Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som «en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene». Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren [[Mauritz Mustad]] var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be [[Johan Castberg]] i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen [[Sigbjørn Mustad]] fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.


Proteksjonismens framgang omkring 1900 tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands for å opprettholde og øke salget. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere kom det fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens inntog var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. Fiskekrokene ble imidlertid den viktige og varige gullgruven.
== St. Olavs Orden ==
 
I tiden 1884–1905/18 styrte Mustad firmaet eneveldig og med fremragende dyktighet. Han passet på alt “som en smed” og brukte all sin energi og tid på virksomheten. Hjemstavnskjær var han til Vardal, der slekten hadde holdt til siden 1500-tallet. Noen mesen eller stor donator ble han ikke, men en ruvende personlighet var han, høyt verdsatt av dem som kjente ham. Han ønsket ikke blest rundt seg og lot seg ikke lokke til storaktighet. Han mistet aldri besinnelsen verken i kriser eller under sterk medgang. I det ytre var han tett og lavbygd med et glattraket, renskåret ansikt. Han hadde beskjeden formell utdannelse og ansatte nesten aldri høyt utdannede personer, men rekrutterte helst selvlærte ihuga sambygdinger. Han gav få opplysninger fra seg og brukte bl.a. egne selgere som reiste jorden rundt. Han hadde én svakhet – det at han ikke maktet å peke ut en enhetlig ledelse av bedriften etter seg. Hans sønner greide ikke å samarbeide.
 
Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923.
 
Ved sin død 1918 var Hans Mustad Norges største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge. Allerede 1905 var hans fem sønner blitt medeiere. To av dem var ingeniørutdannet, mens de tre andre hadde handelsutdannelse. En av sønnene var oppfinner av en hestesko- og sømmaskin og ledet fabrikken i Frankrike, en annen ledet hovedkontoret i Göteborg, mens en tredje styrte fiskekrokfabrikken på Brusveen. Sønnene tok opp produksjon også av nye metallvareprodukter, som binders, glidelåser, tegnestifter, fiskefluer, isbor, elektriske destruksjonsovner m.m. Først 1959 trådte de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstiden, med ca. 200 ansatte her i landet. Utenfor Norge, især i Asia, sysselsettes 700–800 personer.


Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Vegen ved fabrikkanlegget på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] fikk i 1917 navn etter Hans Mustad, nemlig [[Mustads vei]]. Gjøvik kommune hedra også den betydelige industrilederen ved å døpe om ''Skogveien'' til [[Hans Mustads gate]] i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania i over 40 år. Ifølge forfatteren [[Johan Bojer]], som bodde på Gjøvik i 1907/1908, var Mustad ofte på helgebesøk på Brusveen sammen med venner fra hovedstaden. Hans Mustad var av ei gammal, sjølbyrg lensmannsslekt fra Vardal, noe han var bevisst på. Han ble da også gravlagt i familiegraven på [[Hunn kirkegård]], der ei byste av [[Gustav Vigeland]] er med på å understreke Mustads betydelige ettermæle. Enda mer ruvende er imidlertid [[Per Hurum]]s minnesmerke over ham ved Brusveen, akkurat der Hans Mustads gate begynner. Mustad er der framstilt i helfigur, sittende med ansiktet vendt mot fabrikken. Høvdingaktig, av granitt.


Ved sin død i 1918 var Hans Mustad landets største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge i tillegg til alle som jobba ved fabrikkene i utlandet. Firmaet ble tatt over av Mustads sønner, som imidlertid samarbeida dårlig. Først i 1959 gikk de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstida. I Norge er det kun en beskjeden produksjon igjen på Brusveen, men firmaet har flere krok- og linefabrikker i Asia.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Gjøvik 2006, s. 174-193.
*[http://industrimuseum.no/bedrifter/o_mustad_soenn%28kjelsaasbruk%29 Industrimusueum: om Mustad og Kjelsås Bruk]
*Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003.
*Orheim, Tove: ''O. Mustad y Cia Tolosa'', hovedoppgave i historie, UiO, 2003.
*Svendsen, Arnljot Strømme: "Hans Mustad", i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2003.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Stavehaug, Kari-Mette: ''Hekta på kroken – Opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn'', hovedoppgave i historie, UiO 1999.]
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år 1832–1982'', 1982
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Mustad/utdypning Svendsen, Arnljot Strømme: "Hans Mustad", i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2003.]
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år 1832–1982'', 1982, s. 56-57.


==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pd00000008883623|Hans Mustad}}.


[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
{{DEFAULTSORT:MUSTAD, HANS}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2023 kl. 12:20

 

Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.

Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).

Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.

O. Mustad & Søn

Statue av Hans Mustad på Gjøvik
Foto: Jac Bruun/Mittet

Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Familien flyttet i 1875 til Sollerud på Lilleaker anlegget rett ovenfor ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Kjelsås Bruk ved Kjelsås i Aker ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i Kongens gate 3.

Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding Mathias Topp konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

Mustad er registert boende i Drammensveien 69 i folketellingene i 1900 og 1910. Idag Frankrikes ambassade.
Foto: Roy Olsen (2004).

Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.

Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som «en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene». Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren Mauritz Mustad var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be Johan Castberg i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen Sigbjørn Mustad fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.

St. Olavs Orden

Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Vegen ved fabrikkanlegget på Lilleaker fikk i 1917 navn etter Hans Mustad, nemlig Mustads vei. Gjøvik kommune hedra også den betydelige industrilederen ved å døpe om Skogveien til Hans Mustads gate i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania i over 40 år. Ifølge forfatteren Johan Bojer, som bodde på Gjøvik i 1907/1908, var Mustad ofte på helgebesøk på Brusveen sammen med venner fra hovedstaden. Hans Mustad var av ei gammal, sjølbyrg lensmannsslekt fra Vardal, noe han var bevisst på. Han ble da også gravlagt i familiegraven på Hunn kirkegård, der ei byste av Gustav Vigeland er med på å understreke Mustads betydelige ettermæle. Enda mer ruvende er imidlertid Per Hurums minnesmerke over ham ved Brusveen, akkurat der Hans Mustads gate begynner. Mustad er der framstilt i helfigur, sittende med ansiktet vendt mot fabrikken. Høvdingaktig, av granitt.

Ved sin død i 1918 var Hans Mustad landets største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge i tillegg til alle som jobba ved fabrikkene i utlandet. Firmaet ble tatt over av Mustads sønner, som imidlertid samarbeida dårlig. Først i 1959 gikk de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstida. I Norge er det kun en beskjeden produksjon igjen på Brusveen, men firmaet har flere krok- og linefabrikker i Asia.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mustad&oldid=1979731»