Hans Mustad

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.

Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen, like ved den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).

Faren Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken Hans Skikkelstad som svigerfaren etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser.

Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i firmaets utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Oslo-området. Sollerud i Aker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved Kjelsås ble kjøpt i 1884 for å reise en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Hovedkontoret ble rundt 1900 flytta til Oslo sentrum. Sjøl hadde Mustad og familien alt i 1875 flytta med firmaet fra Vardal til Oslo.

Firmaets viktigste nyskaping kom i 1877–78, med fabrikasjon av fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Den sjøllærte sambygdingen Mathias Topp (1849–1930), som Mustad hadde knytta til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal suksess. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med.

Proteksjonismens framgang omkring 1900 tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands for å opprettholde og øke salget. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere kom det fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens inntog var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.

Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Tradisjonelle jernvarer var det viktigste produktområdet, men Mustad forstod å skape nye og mer effektive produkter gjennom til dels geniale oppfinnelser eller ved nykonstruerte maskiner for masseproduksjon av kvalitetsprodukter. Størst suksess ble oppnådd med maskinproduserte fiskekroker som erobret verdensmarkedet. Også med sine maskinproduserte hestesko og hesteskosøm vant han en sterk posisjon på markedene ute. Mustad gikk dessuten besluttsomt inn i margarinproduksjonen fra 1889, et drøyt tiår etter at en begynte å fremstille margarin i Norge.

I tiden 1884–1905/18 styrte Mustad firmaet eneveldig og med fremragende dyktighet. Han passet på alt “som en smed” og brukte all sin energi og tid på virksomheten. Hjemstavnskjær var han til Vardal, der slekta hadde holdt til siden 1500-tallet. Noen mesen eller stor donator ble han ikke, men en ruvende personlighet var han, høyt verdsatt av dem som kjente ham. Han ønsket ikke blest rundt seg og lot seg ikke lokke til storaktighet. Han mistet aldri besinnelsen verken i kriser eller under sterk medgang. I det ytre var han tett og lavbygd med et glattraket, renskåret ansikt. Han hadde beskjeden formell utdannelse og ansatte nesten aldri høyt utdannede personer, men rekrutterte helst selvlærte ihuga sambygdinger. Han gav få opplysninger fra seg og brukte bl.a. egne selgere som reiste jorden rundt. Han hadde én svakhet – det at han ikke maktet å peke ut en enhetlig ledelse av bedriften etter seg. Hans sønner greide ikke å samarbeide.

Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Gjøvik kommune hedra den betydelige industrilederen ved å døpe om Skogveien til Hans Mustads gate i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania.

Ved sin død i 1918 var Hans Mustad Norges største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge. Allerede 1905 var hans fem sønner blitt medeiere. To av dem var ingeniørutdanna, mens de tre andre hadde handelsutdanning. En av sønnene var oppfinner av en hestesko- og sømmaskin og ledet fabrikken i Frankrike, en annen ledet hovedkontoret i Göteborg, mens en tredje styrte fiskekrokfabrikken på Brusveen. Sønnene tok opp produksjon også av nye metallvareprodukter, som binders, glidelåser, tegnestifter, fiskefluer, isbor, elektriske destruksjonsovner m.m. Først 1959 trådte de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstiden, med ca. 200 ansatte her i landet. Utenfor Norge, især i Asia, sysselsettes 700–800 personer.

Kilder og litteratur

• Orheim, Tove: O. Mustad y Cia Tolosa, hovedoppgave i historie, UiO, 2003.
• Svendsen, Arnljot Strømme: "Hans Mustad", i Norsk biografisk leksikon II, Oslo 2003.
• Wicken, Olav: Mustad gjennom 150 år 1832–1982, 1982