Hans Olsen Skattum

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 28. nov. 2012 kl. 10:34 av Kallrustad (samtale | bidrag) (setter inn annonse som illustrasjon)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

H. O. Skattum annonserte ofte i Aftenposten. Dette avertisementet stammer fra 23. mars 1861, altså få måneder etter at avisa starta opp. Hos Skattum kunne en blant annet få «Puddersukker», «Bygmeel» og «gammel god dansk Ost».

Hans Olsen Skattum (født 23. september 1829 i Østre Toten, død 26. oktober 1908 på Bestum i Vestre Aker) dreiv forretning i Kristiania. I kilder fra 1860-tallet er det oppgitt at butikken lå i «Fru Grünings have» ved Pipervika, men i seinere belegg er adressa Tordenskjolds gate 10, en bygning som lå ved Tordenskjolds plass. I annonser i Aftenposten averterte Skattum under firmanavnet H. O. Skattum.

Bakgrunn

Han vokste opp på garden SkattumNordlihøgda i Østre Toten, som sønn av Agnethe f. Ringvold og den kjente skjemakeren og gardbrukeren Ole Skattum (1799-1884). Ole Skattum dreiv også en liten landhandel på garden, og tre av sønnene var handelslærlinger i hovedstaden.

Mens Ole Jakob Skattum (1833-1913) reiste hjem til Toten og tok over garden, begynte både Haagen og Hans Skattum med forretningsdrift. Haagen grunnla det store handelshuset H. SkattumGjøvik, og Hans starta forretning i Kristiania. Det er uvisst når han begynte, men han annonserte i Aftenposten fra 1861. Hans Skattum var en av mange fra bygdene nord på Østlandet som flytta til hovedstaden midt på 1800-tallet.

Ekteskap og familie

Han var gift med Mathilde Amalie Petersen, født i Christiania. Forretningen deres må ha gått ganske bra, for etter folketellingene hadde de både lærlinger og tjenestejente. De kunne også koste på utdanning til sønnen Ole Jacob Skattum (1862-1930), oppkalt etter onkelen i Nordlia. Ole Jacob grunnla Vestheim skole og ble en anerkjent pedagog.

På sine eldre dager bodde Hans og Mathilde Skattum på eiendommen Haugen, Bestum i Vestre Aker. Hans Skattum ble gravlagt fra Ullern kirke 30. oktober 1908.

Kilder og litteratur