Hans Riddervold (1795–1876): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Om Hans Riddervold (1795-1876))
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(25 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Hans Riddervold maleri.JPG|Utsnitt av maleri av Hans Riddervold. Ukjent kunstner, hentet fra Gjerløw 1948. }}
{{thumb| Hans Riddervold maleri.JPG|Utsnitt fra maleri av Hans Riddervold. |Hentet fra Gjerløw 1948. }}
 
'''[[Hans Riddervold (1795–1876)|Hans Riddervold]]''' (født 7. november 1795 ved [[Åsgårdstrand]] i nåværende [[Horten kommune]], død 20. juli 1876) var geistlig og politiker, kirkestatsråd i tre perioder, stortingsrepresentant, stortingspresident og [[biskop i Trondheim]].
'''[[Hans Riddervold (1795-1876)|Hans Riddervold]]''' (født 7. november 1795 ved [[Åsgårdstrand]] i nåværende [[Horten kommune]], død 20. juli 1876) var geistlig og politiker, kirke- og undervisningsminister i tre perioder, stortingsrepresentant, stortingspresident og biskop i [[Trondheim]].


== Familie ==
== Familie ==
Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria Bull (1803–1870). Han var far til [[Julius Riddervold]] (1842-1921), svigerfar til [[Cato Guldberg]] (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd [[Nils Riddervold Jensen]] (1863-1935).
Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria [[Bull]] (1803–1870) av slekten Bull fra Tønsberg. Han var far til [[Julius Riddervold]] (1842-1921), svigerfar til [[Cato Guldberg]] (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd [[Nils Riddervold Jensen]] (1863-1935).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Hans Riddervold var elev ved [[Oslo katadralskole| Christiania katedralskole]] fra 1809, og tok examen artium i 1813. Han tok teologisk embetseksamen i 1819, og ble deretter utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad, hvor han ble til 1832, da han ble sogneprest i Fredrikshald (Halden). Fra 1838 var han prost i nedre Borgesyssel.  
Hans Riddervold var elev ved [[Oslo katedralskole| Christiania katedralskole]] fra 1809, og tok examen artium i 1813. Han tok teologisk embetseksamen i 1819, og ble deretter utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad, hvor han ble til 1832, da han ble sogneprest i Fredrikshald (Halden). Fra 1838 var han prost i nedre Borgesyssel.  


Etter et års tid som sogneprest på [[Østre Toten]] ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872.
Etter et års tid som sogneprest på [[Østre Toten]] ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872.


Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd.
Som biskop av [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] nektet han å krone kong [[Oscar I]] og dronning Josephine i 1844/1845 på grunn av dronningens katolske tro, og var dessuten prinsippiell motstander av kroning av kongens ektefeller.
 
Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] hvor han også i perioder tjenestegjorde som statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Han var statsråd i årene 1848 til 1872, fra 1858 i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og fra 1861 i [[Frederik Stangs ministerium]].


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Hans Riddervold gravminne.jpg|Hans Riddervold er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb| Hans Riddervold gravminne.jpg|Hans Riddervold er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag):
I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag):


{{sitat| Hans Riddervold var en av embetsmannsregimets sentrale politikere fra 1830-årene til han gikk av som statsråd 1872. Han kom først og fremst til å sette merke etter seg som en av Stortingets ledende representanter, dernest som en suveren sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. I sin tid som statsråd var han ansvarlig for en rekke skolereformer som både svekket kirkens kontroll over skolevesenet, endret pensum og styrket undervisningstilbudet for allmuen i hele landet. Samtidig hindret han aktivt forsøk på kirkereformer.}}
{{sitat| Hans Riddervold var en av embetsmannsregimets sentrale politikere fra 1830-årene til han gikk av som statsråd 1872. Han kom først og fremst til å sette merke etter seg som en av Stortingets ledende representanter, dernest som en suveren sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. I sin tid som statsråd var han ansvarlig for en rekke skolereformer som både svekket kirkens kontroll over skolevesenet, endret pensum og styrket undervisningstilbudet for allmuen i hele landet. Samtidig hindret han aktivt forsøk på kirkereformer.}}


I 1869 mottok Riddervold [[Borgerdådsmedaljen]] i gull.
I 1869 mottok Riddervold [[Borgerdådsmedaljen]] i gull.
 
[[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. I 1891 fikk [[Riddervolds plass]] i samme strøk også navn etter ham.  


Hans Riddervold er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.
Hans Riddervold er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://nbl.snl.no/Hans_Riddervold Åsmund Svendsen om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Hans_Riddervold Åsmund Svendsen om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058290001219 Folketellingen for Borre prestegjeld 1801]. Familien Riddervold er registret i Åsgårdstrand.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058290001219 Folketellingen for Borre prestegjeld 1801]. Familien Riddervold er registret i Åsgårdstrand.
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601046#219 Olaf Gjerløw: Stattholder Severin Løvenskiold. Aschehoug 1948]
* {{hbr1-1|pf01058290001219|Hans Riddervold}}.
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Riddervold Hans Riddervold] i Wikipedia


{{DEFAULTSORT:Riddervold,Hans}}
{{DEFAULTSORT:Riddervold,Hans}}
Linje 35: Linje 41:
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Kirkeministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:36

Utsnitt fra maleri av Hans Riddervold.
Foto: Hentet fra Gjerløw 1948.

Hans Riddervold (født 7. november 1795 ved Åsgårdstrand i nåværende Horten kommune, død 20. juli 1876) var geistlig og politiker, kirkestatsråd i tre perioder, stortingsrepresentant, stortingspresident og biskop i Trondheim.

Familie

Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria Bull (1803–1870) av slekten Bull fra Tønsberg. Han var far til Julius Riddervold (1842-1921), svigerfar til Cato Guldberg (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd Nils Riddervold Jensen (1863-1935).

Liv og virke

Hans Riddervold var elev ved Christiania katedralskole fra 1809, og tok examen artium i 1813. Han tok teologisk embetseksamen i 1819, og ble deretter utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad, hvor han ble til 1832, da han ble sogneprest i Fredrikshald (Halden). Fra 1838 var han prost i nedre Borgesyssel.

Etter et års tid som sogneprest på Østre Toten ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872.

Som biskop av Nidaros nektet han å krone kong Oscar I og dronning Josephine i 1844/1845 på grunn av dronningens katolske tro, og var dessuten prinsippiell motstander av kroning av kongens ektefeller.

Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd i Løvenskiold/Vogt-ministeriet hvor han også i perioder tjenestegjorde som statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Han var statsråd i årene 1848 til 1872, fra 1858 i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og fra 1861 i Frederik Stangs ministerium.

Ettermæle

Hans Riddervold er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag):

Hans Riddervold var en av embetsmannsregimets sentrale politikere fra 1830-årene til han gikk av som statsråd 1872. Han kom først og fremst til å sette merke etter seg som en av Stortingets ledende representanter, dernest som en suveren sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. I sin tid som statsråd var han ansvarlig for en rekke skolereformer som både svekket kirkens kontroll over skolevesenet, endret pensum og styrket undervisningstilbudet for allmuen i hele landet. Samtidig hindret han aktivt forsøk på kirkereformer.

I 1869 mottok Riddervold Borgerdådsmedaljen i gull.

Riddervolds gate på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. I 1891 fikk Riddervolds plass i samme strøk også navn etter ham.

Hans Riddervold er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser