Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
korr.
m (Endrer utdragsområde for å slippe problem med sitat.) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Klouman - Hansy Petra.jpg|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)}} | <onlyinclude>{{thumb|Klouman - Hansy Petra.jpg|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)}} | ||
'''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' f. 01.03.1887 - d. ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i Oslo <noinclude><ref>. Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju av [[Sven Elvestad]]).</ref></noinclude> Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941 endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskand.<noinclude><ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref></noinclude><br /> </onlyinclude> | '''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' f. 01.03.1887 - d. ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i Oslo <noinclude><ref>. Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju av [[Sven Elvestad]]).</ref></noinclude> Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskand.<noinclude><ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref></noinclude><br /> </onlyinclude> | ||
{{sitat|Hennes navn er uløselig knyttet til de nordiske kabareter. Men foruten den betydelige artist husker man også det morsomme menneske Hansi Petra, hvorledes hun kunde dirigere høikonjunkturens ødsle champagnebord med en elegant dristig og befriende konversasjon. Det er lenge siden hun viste sig på scenen. Hansi Petra fører nu en direktrices borgerlige tilværelse i Dovrehallen.<noinclude><ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 134.</ref>}}</noinclude> | {{sitat|Hennes navn er uløselig knyttet til de nordiske kabareter. Men foruten den betydelige artist husker man også det morsomme menneske Hansi Petra, hvorledes hun kunde dirigere høikonjunkturens ødsle champagnebord med en elegant dristig og befriende konversasjon. Det er lenge siden hun viste sig på scenen. Hansi Petra fører nu en direktrices borgerlige tilværelse i Dovrehallen.<noinclude><ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 134.</ref>}}</noinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Bilde:Hansy Petra - svensk postkort.jpg|thumb|Postkort av Hansy Petra i et svensk album. (Ukjent, 1910-tallet.)]] | [[Bilde:Hansy Petra - svensk postkort.jpg|thumb|Postkort av Hansy Petra i et svensk album. (Ukjent, 1910-tallet.)]] | ||
[[Bilde:Hansypetraturban.jpg|thumb|Hansy Petra på postkort av ukjent opphav (Ukjent, 1910-tallet)]] | [[Bilde:Hansypetraturban.jpg|thumb|Hansy Petra på postkort av ukjent opphav (Ukjent, 1910-tallet)]] | ||
Hansy Petra, opprinnelig ''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' ble født inn i en musikalsk familie, og vokste opp i Köln i Tyskland, hvor faren hennes underviste ved musikkonservatoriet. Da hun ble intervjua av Sven Elvestad i 1933 fortalte hun at faren «hadde et så fryktelig syn på tilværelsen, at han satte mig i kloster.» Hun fortalte videre at hun allerede ved klosterskolen «blandt ursulinnene» drømte seg til varieteen. «Fra vårt helt gjennem musikalske hjem var der ikke lang veien op til scenen (...) og endelig fikk jeg mine foreldre kloroformerad til å gi mig tillatelse.» Hun fortalte ikke hva hennes første rolle var, men at hun hadde drømt om en scenekjole som «gnistrer og knistrer» og hadde dyp utringning, men hadde måttet nøye seg med en mer måteholden variant.<ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 137.</ref> | Hansy Petra, opprinnelig ''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' ble født inn i en musikalsk familie, og vokste opp i Köln i Tyskland, hvor faren hennes underviste ved musikkonservatoriet. Da hun ble intervjua av Sven Elvestad i 1933, fortalte hun at faren «hadde et så fryktelig syn på tilværelsen, at han satte mig i kloster.» Hun fortalte videre at hun allerede ved klosterskolen «blandt ursulinnene» drømte seg til varieteen. «Fra vårt helt gjennem musikalske hjem var der ikke lang veien op til scenen (...) og endelig fikk jeg mine foreldre kloroformerad til å gi mig tillatelse.» Hun fortalte ikke hva hennes første rolle var, men at hun hadde drømt om en scenekjole som «gnistrer og knistrer» og hadde dyp utringning, men hadde måttet nøye seg med en mer måteholden variant.<ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 137.</ref> | ||
I samme intervju beskrev Hansy Petra familiebakgrunnen sin som gjennomgående borgerlig «Tenk at et menneske som senere har sunget de ting, som jeg har sunget, skulde ha kommet fra et slikt miljø.» Hun la til at hun best likte å synge «Det som er sånn... på kanten.»<ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 137.</ref> | I samme intervju beskrev Hansy Petra familiebakgrunnen sin som gjennomgående borgerlig «Tenk at et menneske som senere har sunget de ting, som jeg har sunget, skulde ha kommet fra et slikt miljø.» Hun la til at hun best likte å synge «Det som er sånn... på kanten.»<ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 137.</ref> | ||