Hansy Petra: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(korr.)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Klouman - Hansy Petra.jpg|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)}}  
<onlyinclude>{{thumb|Klouman - Hansy Petra.jpg|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)}}  
'''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' født 01.03.1887 - død ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i Oslo <noinclude><ref>. Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju av [[Sven Elvestad]]).</ref></noinclude> Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskland.<noinclude><ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref></noinclude><br /> </onlyinclude>   
'''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' født 01.03.1887 - død ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i Oslo <noinclude><ref>. Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju av [[Sven Elvestad]]).</ref></noinclude> Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskland.<noinclude><ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref></noinclude><br /> </onlyinclude>   
Kildene som forteller om livet hennes har en nesten mytisk karakter, og har gjerne form av anekdoter og fortellinger som bærer preg av å ha blitt fortalt muntlig før de omsider er blitt skrevet ned. Biografisk og tidfestbar informasjon finnes det svært lite av. Tendensen er at hun både i rollen som kunstner og direktør omtales med ærefrykt og stor respekt.   


{{sitat|Hennes navn er uløselig knyttet til de nordiske kabareter. Men foruten den betydelige artist husker man også det morsomme menneske Hansi Petra, hvorledes hun kunde dirigere høikonjunkturens ødsle champagnebord med en elegant dristig og befriende konversasjon. Det er lenge siden hun viste sig på scenen. Hansi Petra fører nu en direktrices borgerlige tilværelse i Dovrehallen.<noinclude><ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 134.</ref>}}</noinclude>
{{sitat|Hennes navn er uløselig knyttet til de nordiske kabareter. Men foruten den betydelige artist husker man også det morsomme menneske Hansi Petra, hvorledes hun kunde dirigere høikonjunkturens ødsle champagnebord med en elegant dristig og befriende konversasjon. Det er lenge siden hun viste sig på scenen. Hansi Petra fører nu en direktrices borgerlige tilværelse i Dovrehallen.<noinclude><ref>Sven Elvestad og Per Krohg. "Hansi Petra" i ''13 mennesker, intervjuer i tekst og tegninger''. Steenske forlag, Oslo 1932, s 134.</ref>}}</noinclude>
Linje 14: Linje 16:
[[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]Informasjonen om Hansy Petras tid som kabaretsangerinne er sprikende, men vi vet at hun opptrådte både i Norden og på kontinentet på 1910-tallet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref> I en annonse i den svenske avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude>  
[[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]Informasjonen om Hansy Petras tid som kabaretsangerinne er sprikende, men vi vet at hun opptrådte både i Norden og på kontinentet på 1910-tallet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref> I en annonse i den svenske avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude>  


<onlyinclude>[[Per Krohg]] så Hansy Petra opptre ved kabareten ''Svarta Katten'' i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra [[Bokken Lasson]] om å invitere henne til å opptre på [[Chat Noir]]. 1. Oktober [[1915]] kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre [[Lalla Carlsen]]. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».</onlyinclude><ref>Odd Bang Hansen. ''Chat noir og norsk revy''. J. W. Cappelens forlag, Oslo 1961. Side 98.</ref> Lasson beskrev henne i denne perioden som {{sitat|en kunstnerinne av dimensjoner. (...) En oplevet forståelse, et klokt innblikk i menneskelivets mørke sjakter og smertelige lidenskaper. Men også et ubeskrivelig underfundig og overlegent humor, når hun avslørte komikken i erotiske situasjoner eller snerpet hykleri - tørt, resiteremnde og med et nesten kynisk smil som visste alt, forstod alt og bar over med alt.<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 178 - 179.</ref>}}
<onlyinclude>[[Per Krohg]] så Hansy Petra opptre ved kabareten ''Svarta Katten'' i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra [[Bokken Lasson]] om å invitere henne til å opptre på [[Chat Noir]]. 1. oktober [[1915]] kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre [[Lalla Carlsen]]. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».</onlyinclude><ref>Odd Bang Hansen. ''Chat noir og norsk revy''. J. W. Cappelens forlag, Oslo 1961. Side 98.</ref> Lasson beskrev henne i denne perioden som {{sitat|en kunstnerinne av dimensjoner. (...) En oplevet forståelse, et klokt innblikk i menneskelivets mørke sjakter og smertelige lidenskaper. Men også et ubeskrivelig underfundig og overlegent humor, når hun avslørte komikken i erotiske situasjoner eller snerpet hykleri - tørt, resiterende og med et nesten kynisk smil som visste alt, forstod alt og bar over med alt.<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 178 - 179.</ref>}}


Fra 1915-1918 skal hun ha opptrådt i København. I sine memoarer gir Bokken Lasson inntrykk av at hun i denne perioden også opptrådte endel i Oslo. Ifølge Lassons memoarer fra 1940, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer, og at hun deretter begynte å jobbe ved Dovrehallen. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>.
Under [[første verdenskrig]] opptrådte hun for det meste i København. Ifølge ''Hakon Mielche'' sto hun for «den mer lødige delen av programmet» ved ''Osborne-kabareten'',<ref>Hakon Mielche. ''Hele sekken full''. John Grieg, Bergen 1943. Side 110.</ref> og [[Gisken Wildenvey]] beskrev henne under en oppreden ved ''Drachmanns kro'' som «den strålende tyske sangerinnen».<ref>Gisken Wildenvey. ''Kjærlighet varer lengst''.Gyldendal, Oslo 1975. Side 74.</ref>  


Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Den røde lykte]] som åpna i 1919 i [[Tivoli (Oslo)|Tivolis]] portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino (Teater)|Casino]], var en tur i Amerika, «og da jeg kom tilbake i 1923 var de fleste teatre, Casino unntatt, allerede begravet.»
Ifølge Bokken Lasson, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer. I hennes fortelling framstår overgangen til jobben som kunstnerisk leder ved Dovrehallen som et klart brudd. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>.  


Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino (Oslo)|Casino]] i [[1924]], var det Hansi Petra, ikke Flagstad, som var revyens hovedattraksjon.<ref>[http://www.kirsten-flagstad.no/KirstenFlagstadmuseet/Livogkarriere/Roller/Rolleliste/tabid/6225/language/nb-NO/Default.aspx Kirsten Flagstads rolleliste] oppsøkt 04.03.2011.</ref> Etter å ha vært borte fra scena i lengre tid gjorde hun dessuten et comeback i 1939, en opptreden som er beskrevet som «den virkelige touchen av international kabaretkunst».<ref>Odd Bang Hansen. "Forlystelseslivet i Kristiania ved århundreskiftet" i ''Chat Noir og norsk revy''. Side 49.</ref>
Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Den Røde Lygte]] som åpna i 1919 i [[Christiania Tivoli]]s portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino Teater|Casino]], var en tur i Amerika, «og da jeg kom tilbake i 1923 var de fleste teatre, Casino unntatt, allerede begravet.»
 
Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino Teater|Casino]] i [[1924]], var det Hansi Petra, ikke Flagstad, som var revyens hovedattraksjon.<ref>[http://www.kirsten-flagstad.no/KirstenFlagstadmuseet/Livogkarriere/Roller/Rolleliste/tabid/6225/language/nb-NO/Default.aspx Kirsten Flagstads rolleliste] oppsøkt 04.03.2011.</ref> Etter å ha vært borte fra scena i lengre tid gjorde hun dessuten et comeback i 1939, en opptreden som er beskrevet som «den virkelige touchen av international kabaretkunst».<ref>Odd Bang Hansen. "Forlystelseslivet i Kristiania ved århundreskiftet" i ''Chat Noir og norsk revy''. Side 49.</ref>


==Dovrehallen==
==Dovrehallen==
Linje 46: Linje 50:


==Privatliv==
==Privatliv==
[[Bilde:Hansypetragammel.jpg|thumb|Hansy Petra med ektemannen Holger Nielsen i Danmark (ukjent, ukjent dato)]]I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''Tivoli'' og ''Edderkoppen'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref>  
I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''[[Tivoli Teater|Tivoli]]'' og ''[[Edderkoppen]]'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref>  


Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref>
Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
[[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra Bokken Lassons bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]]
[[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra [[Bokken Lasson]]s bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]]
{{reflist|2}}
<references />


{{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}}
{{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer fra Tyskland]]
{{F2}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Sangere]]
{{F2}}