Harald Hardråde: Forskjell mellom sideversjoner

| bgfarge      =  

| navn          = Harald III Hardråde

| bildestr      =  

| tittel        = Konge av Norge

| regjeringstid = [[1045]]–[[1066]]

| barn          = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]

}}

'''[[Harald Hardråde|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

Harald var sønn av [[Sigurd Syr]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]]. Han var halvbror av [[Olav den hellige]]. I [[1043]]/[[1044]] giftet han seg med [[Ellisiv av Kiev|Ellisiv Jaroslavsdotter]], datter av storfyrst Jaroslav av Kjev-Novgorod. De fikk minst fire barn: [[Maria Haraldsdotter]], [[Ingegjerd Haraldsdotter]], [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]]. Han ble en viktig dynastigrunnlegger, for fram til [[1387]] sporet alle norske konger sine aner tilake til ham. En ættelinje som går fra Harald Hardråde tilbake til [[Harald Hårfagre]] gir inntrykk av å være oppkonstruert. Han bidro til å styrke og konsolidere riket, etter en periode med maktkamp mellom norske kongsemner og danskekongen. Han utvidet også rikets grenser til omtrent det område [[Norgesveldet]] hadde i tiden som fulgte. At han også regnes som den siste vikingkonge bidro til at skaldekvadene om Harald fikk en framtredende plass, og man kjenner derfor hele eller deler av kvad fra så mange som ti forskjellige skalder, og i tillegg er han nevnt i mange fragmenter. [[Adam av Bremen]] fortalte også om Harald i sitt verk om Nordens historie. Sammen med sagaene, som ble skrevet ned lenge etter Haralds død, og engelske krøniker som stort sett er nokså nøkterne i hva de beskriver, er dette de kildene man har om Harald Hardråde.  

Oppholdet i Konstantinopel skal ha endt med at Harald ble fengslet, antagelig for underslag. Sammen med islendingene Halldor Snorresson og Ulv Uspaksson rømte han i [[1043]]/[[1044]]. TIlbake hos fyrst Jaroslav giftet han seg med hans datter Jelisaveta, som fikk det norske navnet Ellisiv (hun kalles også Elisabeth, en nyere form av navnet). Harald dro så videre mot Norge med sin kone, og skipet hans skal ha vært så tungt lastet med gull at det lå skjevt i sjøen.

Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.

At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske &ndash; selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første &ndash; betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.

Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].  

Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

==Kilder==

[[Kategori:Norges monarker]]

[[Kategori:Middelalderens Oslo]]