Harald Thaulow
Norsk forfatter, f 1887 i Bærum. død 1971. Sønn av maleren Fritz Thaulow. Senere i livet bosatt på Fevik i Fjære, nå Grimstad kommune. Gift med Pus Thaulow.
Forfatterskap
| Boktittel | Utgivelsesår | Merknad |
|---|---|---|
| Et budskap til Garcia fra norsk synspunkt | 1925 | Hva er dette? |
| Til Herr politimesteren | 1940 | ... |
| Til Herr politimesteren | 1947 | ... |
| Manitous folk | 1941 | ... |
| Den røde Guds folk | 1943 | ... |
| Erigerons have: Om jordglede og blomster | 1947 | På svensk: "Om jordglädje och blomster" 1948 |
| Tilbake til naturen: En sørlandspastorale | 1947 | ... |
| Mine roser | 1948 | ... |
| Min Sørlandshave: Fra vår til høst | 1954 | ... |
| På vidvanke gjennom livet | 1958 | |
| Av jord er du kommet. Roman | 1960 | |
| Erigerons jordglede | 1962 | ... |
1947: Agderposten intervjuer Harald Thaulow, "Erigeron"
I Agderposten gir man en velvillig omtale av Thaulows nyeste bok. Signaturen A.K. har sin omtale på trykk 24/5 1947.
"Akkurat idet våren holder sitt inntog med en voldsomhet som aldri noengang før legger forfatteren Harald Thaulow en bok på bordet som i mangt og meget skiller seg fra det en vanligvis får servert av denslags. Det er en morsom og litterært betont hagebok. Thaulow spiller på mange strenger - fra Jon Hells "Til herr politimesteren", Thaulows "Manituos Folk" og nu "Erigerons have". Og den siste er for mange kanskje den mest interessante.
Harald Thaulow, som har slått seg ned på Hasla på Fevik, har gjort akkurat som gartneren som han skildrer i første avsnitt i den nye boken sin. Han har realisert "butikken" og fått seg litt jord istedet. Så er han blitt dikter og driver litt forretning ved siden av for å kunne leve. Etter både hans og gartnerens mening den mest ideelle livsform. Og nu synger han om jordgleden, den som vi alle går med dypt inne i oss.
Boken gir veiledning i alt arbeide som forekommer i blomsterhagen. Den forteller om et langt og prøvet eksperiment i stenbed, stauder og prydbusker. Han tolker sympatier og antipatier og boken blir en nokså subjektiv oppfatning av mange plantesorter. Men den gir likevel veiledning og råd for dem som er søkende når det gjelder å finne de beste, villigste og fremforalt vakreste blomstersorter.
Boken er en coctail av poesi og prosa. Man vil ha ikke bare nytte, men også glede av å lese den. Og om en leser den grundig nok, kan en kanskje selv få en "Erigerons have". Det ville være noe en kunne være stolt av.
A. K. "
Se omtale i Fjærefolk 2014.