Skribenter
53 300
redigeringer
m
Flere fakta
m (Litt mer + to nye kat) |
m (Flere fakta) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]]}} | {{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]]}} | ||
<noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]].Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | <noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]].Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | ||
Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten [[1894]]. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten [[1894]]. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen[[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | ||
== Hele byens kulturhus med visse restriksjoner == | == Hele byens kulturhus med visse restriksjoner == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Multikultura == | == Multikultura == | ||
Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. | Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. Forfattere, scenekunstnere, sangere og musikere fra hele Europa har gjestet scenen på Samfundet. | ||
== Krig == | == Krig == | ||
Under [[2. verdenskrig]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da vernemakten kom ble huset overtatt av [[NS]] som omdøpte det til NS-Huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige | Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da vernemakten kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[NS]] som omdøpte det til NS-Huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlememer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av vernemakten og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino. | ||
== Ny-renovering == | == Ny-renovering == | ||
Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og [[Ingebrigt Andersen]]. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-forening så vel som den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant | Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og [[Ingebrigt Andersen]]. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-forening så vel som den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine framstøt for å gjøre seg lekker for bysbarna. Byens kommunistparti (NKP) brukte gjerne leseværelset til studier og kurs - og når storkanoner som [[Redaktør Christian Christiansen|major CC]] kom for å fortelle om sin erfaring med overvåkinga av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[FRIHETEN]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere organ. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps og andre som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som Harstad kirkes jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge|FINN]]. | ||
I [[1996]] var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer [[Aage Rønning]] og [[Sigurd Simensen]]. Simensen er den formann i Samfundet som har hatt lengst funksjonstid<ref>http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-08-07-SigurdSimensen.htm</ref>. | I [[1996]] var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer [[Aage Rønning]] og [[Sigurd Simensen]]. Simensen er den formann i Samfundet som har hatt lengst funksjonstid<ref>http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-08-07-SigurdSimensen.htm</ref>. | ||