Harstad bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner
m (kat) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (43 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Harstad kulturhus 2.jpg|Harstad kulturhus. Biblioteket har sine lokaler i 1. og 2. etasje av bygningen med vid utsikt over Vågsfjorden og Harstad havn.|[[Gunnar Reppen]]|2009}} | ||
'''Harstad | '''[[Harstad bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Harstad kommune]]. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle [[Trondenes kommune]] i [[1847]] under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger [[Aage Jonassen Lund]] ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i [[1973]] og [[1994]] som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv. | ||
Biblioteket har flere avdelinger: | [[Harstad Arbeidersamfund]], som ble stiftet i [[1898]], hadde en liten samling av bøker og aviser, og i [[1905]] ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et [[Harstad og omegnes arbeiderakademi]]. Bak dette stod overrettsakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl|Carl Dahl]] (senere ordfører), smedformann [[Jonas Sæbø]] og revisor [[Edvin Gangsaas]]. I [[1908]] eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.</onlyinclude> | ||
På 1950-tallet hadde Harstad kommune sitt bibliotek i leide lokaler i Hålogalands gate 12 - Dybvik-gården. Ved kommunesammenslutningen med [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Trondenes kommune|Trondenes]] i [[1964]], ble også kommunenes biblioteker slått sammen og fikk lokaler i Trondenes kommunes tidligere rådhus (Trondenes Herredshus) på [[Sama (Harstad)|Sama]]. [[Torny Nikolaisen]] ble Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra [[1965]] til hun gikk av med pensjon i [[2005]]. I [[1992]] flyttet biblioteket til [[Harstad kulturhus]] der bare en promenadekai skiller huset fra sjøkanten. Enhetsleder for Harstad bibliotek etter Torny Nikolaisen ble [[Line Rubach]]. | |||
Biblioteket har flere avdelinger: Voksenavdeling, barne- og ungdomsavdeling, musikkavdelingen (fylkesmusikkbibliotek med cd-samling på 6.000 titler, 8.000 noter samt film- og musikklitteratur), lokalhistorisk avdeling. | |||
== Lokalhistorisk avdeling == | == Lokalhistorisk avdeling == | ||
Biblioteket har en innholdsrik lokalhistorisk samling av bøker, filmer, tidsskrifter/aviser og historiske opptegnelser. Hele samlingen er ennå ikke katalogisert, og eldre lokalaviser finnes kun på mikrofilm. Kirkebøker finnes på mikrofilm, folketellinger som hefter, og et stort antall lokale slektsbøker og bygdebøker er til utlån. | Biblioteket har en innholdsrik lokalhistorisk samling av bøker, filmer, tidsskrifter/aviser og historiske opptegnelser. Hele samlingen er ennå ikke katalogisert, og eldre lokalaviser finnes kun på mikrofilm. Kirkebøker finnes på mikrofilm, folketellinger som hefter, og et stort antall lokale slektsbøker og bygdebøker er til utlån. Avdelingen har leseapparat for mikrofilm med kopieringsmulighet | ||
== Klipparkiv == | == Klipparkiv == | ||
Biblioteket har et omfattende klipparkiv som inneholder avisutklipp, programmer, presseomtaler m.m. knyttet til lokale aktører, bedrifter, hendelser og aktiviteter i lokalmiljøet | Biblioteket har et omfattende klipparkiv som inneholder avisutklipp, programmer, presseomtaler m.m. knyttet til lokale aktører, bedrifter, hendelser og aktiviteter i lokalmiljøet. | ||
== Kilder== | |||
*Conradi, Thor C.: «Det gjælder Folkeoplysningens store Sag» i ''Lufta i Harstad''. 2001. | |||
*[http://www.harstad.folkebibl.no Bibliotekets hjemmeside] | |||
== | == Eksterne lenker == | ||
http://www. | *[http://bibliotekhistorie.no/index.php/Harstad Bibliotekene i Harstad på bibliotekhistorie.no] | ||
*[http://www.harstadbibliotek.no/ Nettsider for Harstad bibliotek] | |||
*[https://www.facebook.com/HarstadBib/ Harstad bibliotek på Facebook] | |||
[[Kategori:Folkebibliotek]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hamnneset (Harstad)]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Harstad bibliotek er folkebiblioteket i Harstad kommune. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle Trondenes kommune i 1847 under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i 1973 og 1994 som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv.
Harstad Arbeidersamfund, som ble stiftet i 1898, hadde en liten samling av bøker og aviser, og i 1905 ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et Harstad og omegnes arbeiderakademi. Bak dette stod overrettsakfører Carl Dahl (senere ordfører), smedformann Jonas Sæbø og revisor Edvin Gangsaas. I 1908 eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.
På 1950-tallet hadde Harstad kommune sitt bibliotek i leide lokaler i Hålogalands gate 12 - Dybvik-gården. Ved kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes i 1964, ble også kommunenes biblioteker slått sammen og fikk lokaler i Trondenes kommunes tidligere rådhus (Trondenes Herredshus) på Sama. Torny Nikolaisen ble Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. I 1992 flyttet biblioteket til Harstad kulturhus der bare en promenadekai skiller huset fra sjøkanten. Enhetsleder for Harstad bibliotek etter Torny Nikolaisen ble Line Rubach.
Biblioteket har flere avdelinger: Voksenavdeling, barne- og ungdomsavdeling, musikkavdelingen (fylkesmusikkbibliotek med cd-samling på 6.000 titler, 8.000 noter samt film- og musikklitteratur), lokalhistorisk avdeling.
Lokalhistorisk avdeling
Biblioteket har en innholdsrik lokalhistorisk samling av bøker, filmer, tidsskrifter/aviser og historiske opptegnelser. Hele samlingen er ennå ikke katalogisert, og eldre lokalaviser finnes kun på mikrofilm. Kirkebøker finnes på mikrofilm, folketellinger som hefter, og et stort antall lokale slektsbøker og bygdebøker er til utlån. Avdelingen har leseapparat for mikrofilm med kopieringsmulighet
Klipparkiv
Biblioteket har et omfattende klipparkiv som inneholder avisutklipp, programmer, presseomtaler m.m. knyttet til lokale aktører, bedrifter, hendelser og aktiviteter i lokalmiljøet.
Kilder
- Conradi, Thor C.: «Det gjælder Folkeoplysningens store Sag» i Lufta i Harstad. 2001.
- Bibliotekets hjemmeside