Harstad kommune

Harstad
Basisdata
Kommunenummer	1903
Fylke	Troms
Kommunesenter	Harstad
Areal	0  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	0  km²
Folketall	ukjent kode (2023)
Grunnlagt	1904
Målform	Nøytral
Nettside	Nettside

Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland.

Historisk utvikling i korte trekk

Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt.

Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.

Trondenes kommunes grenser etter formannskapslovene av 1837 omfattet Skånland, Sandtorg og Trondenes. I 1893 ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen bygningskommune. Stortinget vedtok ved lov av 9. juni.1903 at Harstad skulle være egen bykommune fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til 1964.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893 med DS «Vesteraalen».

Trondenes, Sandtorg og Skånland var Trondenes kommune til 1926, men ble da delt i tre kommuner.

Fra 1. januar 1964 ble Trondenes, Sandtorg og Harstad slått sammen til en kommune med navnet Harstad. Den 1. januar 2013 ble så Bjarkøy kommune og Harstad slått sammen etter eget ønske.

Harstad by feiret 100-årsjubileum i 2004.

«Vanskelige» stedsnavn i Harstad

Stedsnavn har alltid en tendens til å endre seg med historiens gang slik at det kan skape forvirring, usikkerhet og noen ganger harme. Slike tilfeller har man også i Harstad.

• Harstadgården(e) er en ofte brukt betegnelse på bydelen som opprinnelig var grenda som Harstad sprang ut fra og som byen har sitt navn etter.
• Harstadsjøen er en gammel betegnelse på bebyggelsen der Harstad sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Det må ikke forveksles med stedet Harstadhamn eller havområdet Harstad hamn.
• Harstadhamn er fra gammelt en del av gården Harstad og fra 1904 en egen bydel. Stedet ligger ved ei lun vik som en gang var stedets havn – derav navnet.
• «Harstad hamn» angir selve havnebassenget.
• Trondenes er et kirkested med lange historiske røtter. Stedet må ikke forveksles med Trondenes kommune som eksisterte fra 1837 til 1964.
• Sandtorg er et gammelt handelssted ved Tjeldsundet og må ikke forveksles med Sandtorg kommune som eksisterte fra 1926 til 1964.
• Aun(e) er ei lita bygd ved Toppsundet der det har vært langvarig strid om skrive- og uttalemåten skal være Aun eller Aune.
• Kjellhus er ei bygd nord for sentrum som ofte kalles Kilhus, mens det opprinnelige navnet var Ketilshúsar. De to navnevariantene lever i «fredelig sameksistens». På folkemunne hører man ofte at Kjellhus-bygda blir brukt som samlebetegelse for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.
• Gangsås er området rett over fjordarmen fra Harstad sentrum til Harstadbotn. Tidligere var det strid om skrivemåte, da noen skrev Gansås.
• Harstadbotn er stedet innerst i fjordarmen mellom Gangsås og Seljestad. Historisk sett var betegnelsen Gan(g)såsbotn.
• Ervik er opprinnelig navnet på gården til bl.a. legendariske fogd Jens Holmboe, men betegner nå ei hel bygd. I daglig tale er det mange som bruker betegnelsen «Ervika», noe enkelte i bygda mener er en uting.
• Bergseng er navnet på en bydel som vokste frem fra nesten ubebygd område på 1950-tallet. Området tilhørte da gårdene på Berg. Brua over Bergselva (bygd i 1927) het da følgelig Bergsbrua, mens den i dag ofte betegnes som Bergsengbrua. Navnet Bergseng må være populært, for i 2011 ble det bygd en stor matvarebutikk på Berg som fikk det geografisk ukorrekte navnet «Rema Bergseng».
• Hålogaland er opprinnelig navnet på et småkongerike som strakte seg fra Namdalen til Lyngen. I nyere tid har navnet blitt populært og fått en noe diffus geografisk plassering. Ofte ser man at Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten har «stjålet» navnet og bruker det som uoffisiell betegnelse på sin region. Noen mener at Midtre-Hålogaland er mer dekkende (f.eks. Midtre Hålogaland politidistrikt). I Harstad bruker mange private bedrifter og offentlige etater navnet Hålogaland – som eksempel Hålogaland Kraft og Hålogaland tingrett. I Tromsø har man Hålogaland Teater, som muligens skal indikere tilhørighet til en hel landsdel. Enkelte statlige institusjoner som Kirken og Forsvaret bruker betegnelsene Sør- og Nord-Hålogaland. Formelt sett er det vel ingen region som har enerett på stedsnavnet.

Politiske partier

Harstad Arbeiderparti, Harstad arbeiderparti avd. NKP, Harstad Høyre, Harstad Fremskrittsparti, Harstad Kristelig Folkeparti, Harstad RV (Rød Valgallianse) (Rødt), Harstad Senterparti, Harstad SV og Harstad Venstre, Nasjonal Samling i Harstad.

Se også

• Harstadhistorien år for år
• Liste over artikler om Harstad
• Bibliografi:Harstad kommune
• Rådmenn i Harstad kommune. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/R%C3%A5dmenn_i_Harstad

Les mer

• Ved egne krefter

Kilder

• Harstad og Bjarkøy slår seg saman, pressemelding av 24.06.2011 på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside