Skribenter
15 705
redigeringer
m
→1800-tallet
m (→1960-1970) |
m (→1800-tallet) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
*1801 Folketellingen viser at Harstadgården hadde 74 innbyggere, Harstadsjøen 9 og Botn 216. | *1801 Folketellingen viser at Harstadgården hadde 74 innbyggere, Harstadsjøen 9 og Botn 216. | ||
*1804 Fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]] døde | *1804 Fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]] døde | ||
* 1820 | * 1820 Gården Seljestad ble utskilt fra klokkergården. * Poteten kommer og overtar etter nepa som viktigste næringsmiddel. | ||
*1826 [[Trondenes Seminar]] opprettet på [[Trondenes]]. | *1826 [[Trondenes Seminar]] opprettet på [[Trondenes]]. | ||
*1827 Erik Normann ble klokker i Harstad, en stilling som skulle gå i arv til sønnen og sønnesønnen. | *1827 Erik Normann ble klokker i Harstad, en stilling som skulle gå i arv til sønnen og sønnesønnen. | ||
*1837 [[Formannskapslovene]] ble satt ut i live. Det medførte at [[Trondenes kommune]] ble opprettet. Trondenes herred omfattet da store deler av dagens [[Skånland kommune]] og deler av [[Ibestad kommune]] samt det som i [[1964]] ble til [[Harstad kommune]]. | *1837 [[Formannskapslovene]] ble satt ut i live. Det medførte at [[Trondenes kommune]] ble opprettet. Trondenes herred omfattet da store deler av dagens [[Skånland kommune]] og deler av [[Ibestad kommune]] samt det som i [[1964]] ble til [[Harstad kommune]]. | ||
*1838 [[11. mars]] kom hjuldamperen «Prins Gustav» til stedets dampskipsekpedisjon i [[Russevika]] på [[Trondenes]] som den første dampbåten på disse trakter. (Noen kilder sier at dette var i 1835). | *1838 [[11. mars]] kom hjuldamperen «Prins Gustav» til stedets dampskipsekpedisjon i [[Russevika]] på [[Trondenes]] som den første dampbåten på disse trakter. (Noen kilder sier at dette var i 1835). | ||
*1840 | *1840 Vegen Borkenes (Rå) til Trondenes ble bygd i 1840-årene. * Dampskipsekspedisjonen flyttet fra Trondenes til Harstadsjøen. * Peder H. Lie første kjøpmann i Harstadsjøen. | ||
* Dampskipsekspedisjonen flyttet fra Trondenes til Harstadsjøen. | |||
*1841 [[Wilhelm Kaarbø]] kjøpte [[Øvre Harstad]].<br />* Dampbåten «Prins Carl» ankom Trondenes og vakte oppsikt. | *1841 [[Wilhelm Kaarbø]] kjøpte [[Øvre Harstad]].<br />* Dampbåten «Prins Carl» ankom Trondenes og vakte oppsikt. | ||
*1844 [[Harstadhamn]] overtok dampskipseksederingen som før hadde foregått på Trondenes. | *1844 [[Harstadhamn]] overtok dampskipseksederingen som før hadde foregått på Trondenes. | ||
*1850 | *1850 Husmannsplassene på Seljestad ble innløst. * Vei Sama-Seljestad om Harstadgården ble bygd. | ||
*1856 [[Aage Jonassen Lund]] overtok klokkergården i Harstad. Han var far til [[Rikard Kaarbø]]s kone [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. | *1856 [[Aage Jonassen Lund]] overtok klokkergården i Harstad. Han var far til [[Rikard Kaarbø]]s kone [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. | ||
*1847 Kjerrevei Harstad-[[Borkenes(Kvæfjord|Borkenes)]] ble åpnet. | *1847 Kjerrevei Harstad-[[Borkenes(Kvæfjord|Borkenes)]] ble åpnet. | ||
| Linje 54: | Linje 47: | ||
*1863 [[Trondenes Sparebank]] ble etablert. | *1863 [[Trondenes Sparebank]] ble etablert. | ||
*1865 Folketallet i Harstadgårdene med [[Harstadbotn]] var 193 personer. * Bergenske og Nordenfjeldske dampskibsselskap overtok kystfarten etter statens skip. | *1865 Folketallet i Harstadgårdene med [[Harstadbotn]] var 193 personer. * Bergenske og Nordenfjeldske dampskibsselskap overtok kystfarten etter statens skip. | ||
*1868 | *1868 [[Peder Hansen Lie]] (Årnes) startet forretning og bygde siden «Rønning-gården» i [[Rikard Kaarbø]]s gate. * Skonnerten «[[Anna Rogde (1868)|Anna Rogde]]» ble sjøsatt. | ||
*1869 Det såkalte «sildeeventyret» startet. Trondenes herred ble knyttet til rikstelefonnettet | *1869 Det såkalte «sildeeventyret» startet. Trondenes herred ble knyttet til rikstelefonnettet | ||
*1870 Rønning-gården ble bygd av [[Peder Hansen Lie]]. Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum. Stiftsgården på Trondenes bygd av Jacob Marius Hvoslef. | *1870 Rønning-gården ble bygd av [[Peder Hansen Lie]]. Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum. Stiftsgården på Trondenes bygd av Jacob Marius Hvoslef. | ||
*1871 Dampskipsekspeditør [[Wilhelm Kaarbø]] starter salting av sild, opptil 30.000 tønner året. | *1871 Dampskipsekspeditør [[Wilhelm Kaarbø]] starter salting av sild, opptil 30.000 tønner året. | ||
*1873 Toppår for sildefisket i [[Trondenes kommune]].<br />* Harstad fikk telegrafstasjon (Harstad telefonkompani). | *1873 Toppår for sildefisket i [[Trondenes kommune]].<br />* Harstad fikk telegrafstasjon (Harstad telefonkompani). | ||
*1875 | *1875 [[Trondenes Skytterlag]] stiftet. * Harstads befolkning var på 198 personer. * Grytøens Telefonselskab opprettet. | ||
*1876 [[Rikard Kaarbø]] ble poståpner. | *1876 [[Rikard Kaarbø]] ble poståpner. | ||
*1877 [[Jacob Dinesen]] solgte [[Harstadhamn]] til [[Hans Fredrik Giæver]]. | *1877 [[Jacob Dinesen]] solgte [[Harstadhamn]] til [[Hans Fredrik Giæver]]. | ||
*1879 Det var 350 innbyggere i [[Harstadsjøen]]. | *1879 Det var 350 innbyggere i [[Harstadsjøen]]. | ||
*1882 [[Elias Hoel]] etablerte forretning. Gården på [[Hoel-hjørnet]] ble reist i [[1901]] og restaurert [[1989]]/[[1990]]. | *1882 [[Elias Hoel]] etablerte forretning. Gården på [[Hoel-hjørnet]] ble reist i [[1901]] og restaurert [[1989]]/[[1990]]. | ||
*1883 | *1883 Kaffistova-gården ble bygd. Tingstua i [[Harstadhamn]] brant ned. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Dampskibsselskabet Harstad]] etablert. Forløperen til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. | ||
* 1884 [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]] ble flyttet til Harstad. | * 1884 [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]] ble flyttet til Harstad. | ||
* 1887 | * 1887 Senjens Tidene (senere [[Harstad Tidende]]) opprettet. * Vei ble bygd til Breivika. | ||
* 1888 Stedets første handelsstevne trakk 4000 tilreisende til byen. * [[Rikard Kaarbø]] bygde kai for egen regning utenfor Klubbskjæret. * [[Haalogalands Dampskibsselskab]] kom i drift. | |||
*1889 Vei fra Rødmyrstua til [[Storvassbotn (Harstad)|Storvassbotn]] åpnet. (Bilveien kom i 1935). * Det første dampskipet til [[Haalogalands Dampskibsselskab|HDS]], S/S «Harstad» ankom Harstad 27. mars. * Det ble oppfisket 150.000 tønner sild i distriktet (ifg. R. Kaarbøs dagboknotater.) | |||
* 1888 | |||
*1889 | |||
*1890 72 hus var reist i Harstadsjøen og det var 520 innbyggere. | *1890 72 hus var reist i Harstadsjøen og det var 520 innbyggere. | ||
*1891 Vei ble bygd til [[Sørvik]] og [[Fauskevåg]]. * [[Harstad telefonkompani]] ble grunnlagt. * [[Harstad apotek]] startet. * Småbåtregattaen arrangert på havna 15. juni 1891 var den første offentlige regatta i Nord-Norge. Start fra Stangnes, kryssing mot Rolløya og Grytøy. Senere kjent som «Harstadregattaen 1891». Johan Edvard Olsen fra Renså vant kongens pokal. * Harstad Indremisjonsselskap ble stiftet og bedehuset [[Bethel (Harstad)|Bethel]] ble reist. | *1891 Vei ble bygd til [[Sørvik]] og [[Fauskevåg]]. * [[Harstad telefonkompani]] ble grunnlagt. * [[Harstad apotek]] startet. * Småbåtregattaen arrangert på havna 15. juni 1891 var den første offentlige regatta i Nord-Norge. Start fra Stangnes, kryssing mot Rolløya og Grytøy. Senere kjent som «Harstadregattaen 1891». Johan Edvard Olsen fra Renså vant kongens pokal. * Harstad Indremisjonsselskap ble stiftet og bedehuset [[Bethel (Harstad)|Bethel]] ble reist. | ||
*1892 [[Haalogalands Dampskibsselskab]] opprettet. (Noen kilder sier 1893) | *1892 [[Haalogalands Dampskibsselskab]] opprettet. (Noen kilder sier 1893) | ||
*1892 | *1892 Hoel-gården i sentrum ble reist. * [[Ervik skole]] i [[Gamnes (Harstad)|Gamnes]] krets ble reist (årstallet noe usikkert). | ||
*1893 | *1893 | ||
** Harstadsjøen ble egen byggekommune, altså underlagt offentlige reguleringsbestemmelser. | ** Harstadsjøen ble egen byggekommune, altså underlagt offentlige reguleringsbestemmelser. | ||
| Linje 94: | Linje 71: | ||
** Harstad fikk eget postkontor. [[Kanebogen skole]] ble bygd. | ** Harstad fikk eget postkontor. [[Kanebogen skole]] ble bygd. | ||
*1894 [[Harstad meieri]] ble etablert. * Veien Sama-Kasford påbegynt. * Det ble laget et reguleringskart med gater og kvartaler. [[Rikard Kaarbø]] sto bak. * Tofta gravlund ble etablert. * Frelsesarmeen ble etablert i Harstad. | *1894 [[Harstad meieri]] ble etablert. * Veien Sama-Kasford påbegynt. * Det ble laget et reguleringskart med gater og kvartaler. [[Rikard Kaarbø]] sto bak. * Tofta gravlund ble etablert. * Frelsesarmeen ble etablert i Harstad. | ||
*1895 | *1895 [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]] opprettet med opphalingsslip for dampbåter. Tomta var bygslet på Klokkergården. * [[Harstad meieri|Harstad Meieri]] opprettet. * [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske]] hadde nå 8 skip. | ||
*1896 [[Fridtjof Nansen]] kom innom Harstad [[26. august]] etter polferden. Det var Harstad-skipet [[D/S «Haalogaland»]] som slepte [[polarskuta «Fram»]] fra Tromsø til [[Kristiania]]. * S/s «Vaagar» slipsatt 15. januar som regnes for den formelle grunnleggelsen av [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]]. | |||
*1898 Apotekergården i Strandgat 19 ble bygd. * Vei fra Bergsbrua til Kasfjord og Stornes bygd. * [[Harstad sykehus]] bygd. * [[Harstad Turnforening]] ble stiftet. * [[Hans Fredrik Giæver|Giæver]] sprengte ut store steinmengder øst for Hamnneset for å få markedsplass og kaiplass for dampbåter. | |||
*1899 Harstad ble administrasjonssted for [[Tromsø Stifts Forsvar]] (senere [[Distriktskommando Nord-Norge]]). [[Tromsø Stifts Underofficersskole]] startet i oktober på redaktør [[Peter Oluf Klinge|Klinge]]s gård i Harstadgården (også kalt Øvre kaserne) som var oppkjøpt av [[Trondenes kommune]]. * Veien Sama-Kasfjord off. åpnet 29 juli. * Det ble anlagt fortau i Harstad med steinheller fra Kvænangen. | |||
*1896 | |||
*1898 | |||
*1899 | |||
==1900-1920== | ==1900-1920== | ||