Hartvig Caspar Christie (1893–1959): Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Hartvig Caspar Christie til Hartvig Caspar Christie (1893–1959): flere med samme navn) |
(livsløpsskisse fra Hvem er Hvem 1948) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Hartvig Caspar Christie (1893–1959)|Hartvig Caspar Christie]]''' (fødd 25. november 1893 i [[Hornnes]] i [[Aust-Agder]], død 21. mars 1959) var prest og [[Høyre]]-politiker. | '''[[Hartvig Caspar Christie (1893–1959)|Hartvig Caspar Christie]]''' (fødd 25. november 1893 i [[Hornnes]] i [[Aust-Agder]], død 21. mars 1959) var prest og [[Høyre]]-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn og familie == | ||
Christie vokste opp i [[Bygland kommune|Bygland]] i [[Setesdal]], som sønn av overrettssakfører, seinere fogd, Honoratus Bonnevie Christie og Johanne Amalie. | Christie vokste opp i [[Bygland kommune|Bygland]] i [[Setesdal]], som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904). | ||
Han | Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren [[Håkon Christie]] (1922-) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie. | ||
== Prest == | |||
Hartvig Christie tok [[Eksamen artium|artium]] i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler. | |||
Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på [[Gardermoen]] og residerende kapellan i [[Nannestad]] på [[Romerike]]. | |||
I 1937 ble Christie kallskapellan i [[Østre Bærum]] og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død 1959 var han prost i [[Asker prosti]]. | |||
== Politiker == | |||
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. | |||
Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble han første varamann til [[Stortinget]] for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre. | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 21: | Linje 34: | ||
*{{folketelling person|pf01036572000257|Hartvig Caspar Christie|1900|Bygland herred}} | *{{folketelling person|pf01036572000257|Hartvig Caspar Christie|1900|Bygland herred}} | ||
*{{WP-artikkel|https://nn.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Caspar_Christie|Hartvig Caspar Christie|nn}} | *{{WP-artikkel|https://nn.wikipedia.org/wiki/Hartvig_Caspar_Christie|Hartvig Caspar Christie|nn}} | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0103.html ''Hvem er Hvem?'', 1948.] | |||
{{DEFAULTSORT:CHRISTIE; HARTVIG CASPAR}} | {{DEFAULTSORT:CHRISTIE; HARTVIG CASPAR}} | ||
Sideversjonen fra 25. mar. 2015 kl. 08:56
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hartvig Caspar Christie (fødd 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv.
Bakgrunn og familie
Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).
Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren Håkon Christie (1922-) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie.
Prest
Hartvig Christie tok artium i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler.
Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på Gardermoen og residerende kapellan i Nannestad på Romerike.
I 1937 ble Christie kallskapellan i Østre Bærum og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død 1959 var han prost i Asker prosti.
Politiker
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen.
Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble han første varamann til Stortinget for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre.
Bibliografi
- Før 1739. Et bidrag til folkeundervisningens historie, Oslo 1927.
- Kirke og kristenliv på Romerike, i Norske Bygder III, Bergen 1932.
- Kirke og kristenliv, Norsk Kulturhistorie 1935.
- «Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i Ekklesia II, 1936.
- Den norske kirke i kamp, Oslo 1945.
- Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45, Oslo 1945.
- Høvik kirke 50 år. 1898-31. mars 1948, Sandvika 1948.