Hartvig Caspar Christie (1893–1959): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(illustrasjoner) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Høvik kirke 1964.jpg|Høvik kirke i Bærum, der Christie ble prest i 1937.|Jac. Brun|1964}} | ||
'''[[Hartvig Caspar Christie (1893–1959)|Hartvig Caspar Christie]]''' (fødd 25. november 1893 i [[Hornnes]] i [[Aust-Agder]], død 21. mars 1959) var prest og [[Høyre]]-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i ''Norsk Kirkeblad'', og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. [[Prost Christies vei]] på [[Hosle]] i [[Bærum]] er oppkalt etter han. | '''[[Hartvig Caspar Christie (1893–1959)|Hartvig Caspar Christie]]''' (fødd 25. november 1893 i [[Hornnes]] i [[Aust-Agder]], død 21. mars 1959) var prest og [[Høyre]]-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i ''Norsk Kirkeblad'', og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. [[Prost Christies vei]] på [[Hosle]] i [[Bærum]] er oppkalt etter han. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Politiker == | == Politiker == | ||
{{thumb|Prost Christies vei Bærum 2014.jpg|Prost Christies vei i Bærum.|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret. | Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret. | ||
Sideversjonen fra 25. mar. 2015 kl. 09:42
Hartvig Caspar Christie (fødd 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies vei på Hosle i Bærum er oppkalt etter han.
Bakgrunn og familie
Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).
Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren Håkon Christie (1922-) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie.
Prest
Hartvig Christie tok artium i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler.
Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på Gardermoen og residerende kapellan i Nannestad på Romerike.
I 1937 ble Christie kallskapellan i Østre Bærum og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død i 1959 var han prost i Asker prosti.
Politiker
Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret.
Under andre verdenskrig deltok han i motstandskampen, ble avsatt som prest i 1942, fikk taleforbud og ble forvist fra Oslo og Akershus.
Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble Christie første varamann til Stortinget for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre. Som stortingsmann var det særlig kirke- og skolespørsmål som opptok han, og det passa han godt å sitte som medlem av Kirke- og undervisningskomiteen.
28. februar 1960 ble et maleri av Christie, utført av Asbjørn Preber, avduka i Høvik kirke.
Bibliografi
- Før 1739. Et bidrag til folkeundervisningens historie, Oslo 1927.
- Kirke og kristenliv på Romerike, i Norske Bygder III, Bergen 1932.
- Kirke og kristenliv, Norsk Kulturhistorie 1935.
- «Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i Ekklesia II, 1936.
- Den norske kirke i kamp, Oslo 1945.
- Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45, Oslo 1945.
- Høvik kirke 50 år. 1898-31. mars 1948, Sandvika 1948.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 23. mars 1959: «H. C. Christie død».
- Asker og Bærums Budstikke, 29. februar 1960: «Maleriet av prost H.C. Christie avduket i Høvik kirke».
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Mal:WP-artikkel
- Hvem er Hvem?, 1948.