Haug (Bærum gnr 46): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Haug | | navn = Haug | ||
| bilde = | | bilde = Haug Vestre Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1969}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Haug (Bærum gnr 46)|Haug]]''' (gnr 46) er en [[matrikkelgård]] i [[Vestre Bærum]]. Haug var en [[fullgård]] som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under [[Svartedauden]]. Den ble senere [[krongods]] og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i [[Sandvikselva (Bærum)|Sandvikselva]]. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. [[Haugsvollen (Bærum)|Haugsvollen]], uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet. | |||
Den gamle kirkeveien fra [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] til [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot. | |||
Gården er utparsellert til boliger. | |||
Småbruk fradelt Haug | == Småbruk fradelt Haug == | ||
Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug. | |||
== Husmannsplass under Haug == | |||
Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug. | |||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:47
| Haug | |
|---|---|
| |
Foto: Jacob Jacobsen/Bærum bibliotek (1969).
| |
| Sokn: | Tanum |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 46 |
| Type: | Matrikkelgård |
Haug (gnr 46) er en matrikkelgård i Vestre Bærum. Haug var en fullgård som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.
Den gamle kirkeveien fra Vøyen til Tanum kirke gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot.
Gården er utparsellert til boliger.
Småbruk fradelt Haug
Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug.
Husmannsplass under Haug
Åmotenga (46/7) var husmannsplass under Haug.
|
Haug (Bærum gnr 46) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |