Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
m (diverse)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>


Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.   
[[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>
 
Da amtstinget flytta skolen til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.   


== Skolestyrere på Haug ==
== Skolestyrere på Haug ==
Linje 21: Linje 22:
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
<!--[[Kategori:Vardal]]-->
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Landbruksskole]]

Sideversjonen fra 6. jun. 2022 kl. 20:47

Mal:Thumb høyre Haug landbruksskole lå i Vardal i Oppland. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.

Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.

Da amtstinget flytta skolen til Storhove i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på Vestopplanda. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom Gudbrandsdalen på den ene sida og Vestopplanda og Valdres på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.

Skolestyrere på Haug

Elever

Litteratur

  • Nøkleby, Olaf: Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år, Lena 2007.
  • Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, Kapp 2007, s. 124-136.