Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Fjerner kategori inntil videre.)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug 1951. Foto: Mjøsmuseet (Widerøe)}}'''Haug landbruksskole''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen.
<onlyinclude>{{Thumb|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe}}
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Kristians amt]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.


Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.
Christians amt (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude>
 
Da amtstinget flytta skolen til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.  
 
Pr. 2022 står fortsatt tre av bygningene fra landbruksskoletida. Dette gjelder sjølve skolebygningen, stabburet og skolebestyrerboligen.


== Skolestyrere på Haug ==
== Skolestyrere på Haug ==
Linje 7: Linje 12:
*[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892
*[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892
*[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896  
*[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896  
== Elever ==
*[[Ludvig Olsen-Breilid]] 1888-90
*[[Nils Stockfleth Kraby]] 1888-90


== Litteratur ==
== Litteratur ==
*Nøkleby, Olaf: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007.
*[[Nøkleby, Olaf]]: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007.
*Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.
*Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136.
 


[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
<!--[[Kategori:Vardal]]-->
[[Kategori:Landbruksskoler]]
[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:38

Garden Haug i 1951.
Foto: Mjøsmuseet/Widerøe

Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.

Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.

Da amtstinget flytta skolen til Storhove i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på Vestopplanda. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom Gudbrandsdalen på den ene sida og Vestopplanda og Valdres på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.

Pr. 2022 står fortsatt tre av bygningene fra landbruksskoletida. Dette gjelder sjølve skolebygningen, stabburet og skolebestyrerboligen.

Skolestyrere på Haug

Elever

Litteratur

  • Nøkleby, Olaf: Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år, Lena 2007.
  • Nøkleby, Olaf: «Landbruksskolen på Haug i Vardal», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, Kapp 2007, s. 124-136.