Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Retter egen feil.) |
(nye kategorier + avsnitt om elever ved skolen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug 1951. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Haug sett fra lufta.jpg|Garden Haug i 1951.|Mjøsmuseet/Widerøe)}} | ||
'''[[Haug landbruksskole]]''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden [[Haug (gard i Vardal)|Haug]] til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første | |||
landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.</onlyinclude> | |||
Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke. | |||
== Skolestyrere på Haug == | == Skolestyrere på Haug == | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
*[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892 | *[[L.P. Nilssen]], styrer fra 1881 til 1892 | ||
*[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896 | *[[Nils K. Ødegaard]] (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896 | ||
== Elever == | |||
*[[Ludvig Olsen-Breilid]] 1888-90 | |||
*[[Nils Stockfleth Kraby]] 1888-90 | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Nøkleby, Olaf: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007. | *Nøkleby, Olaf: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007. | ||
*Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136. | *Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', Kapp 2007, s. 124-136. | ||
[[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | [[Kategori:Vardal]] | ||
[[Kategori:Landbruksskole]] | [[Kategori:Landbruksskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1857]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1896]] | |||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 10. sep. 2012 kl. 09:17
Mal:Thumb høyre Haug landbruksskole lå i Vardal i Oppland. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.
Da skolen ble flytta til Storhove i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på Vestopplanda. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom Gudbrandsdalen på den ene sida og Vestopplanda og Valdres på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.
Skolestyrere på Haug
- Theodor Koller (1827-1897), styrer fra 1856 til 1880
- L.P. Nilssen, styrer fra 1881 til 1892
- Nils K. Ødegaard (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896
Elever
- Ludvig Olsen-Breilid 1888-90
- Nils Stockfleth Kraby 1888-90
Litteratur
- Nøkleby, Olaf: Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år, Lena 2007.
- Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i Årbok for Mjøsmuseet 2007, Kapp 2007, s. 124-136.