Haug landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Haug landbruksskole''' lå i Vardal i Oppland. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Haug landbruksskole''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. | '''Haug landbruksskole''' lå i [[Vardal]] i [[Oppland]]. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. [[Christians amt]] (det seinere [[Oppland fylke]]) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt [[Otto Hjort Friis]] til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. | ||
Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er | Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til [[Storhove]] i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på [[Vestopplanda]]. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom [[Gudbrandsdalen]] på den ene sida og [[Vestopplanda]] og [[Valdres]] på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke. | ||
== Skolestyrere på Haug == | == Skolestyrere på Haug == | ||
Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 07:00
Haug landbruksskole lå i Vardal i Oppland. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen.
Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til Storhove i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på Vestopplanda. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom Gudbrandsdalen på den ene sida og Vestopplanda og Valdres på den andre. Landbruksskoledebattene er med andre ord tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke.
Skolestyrere på Haug
- Theodor Koller (1827-1897), styrer fra 1856 til 1880
- L.P. Nilssen, styrer fra 1881 til 1892
- Nils K. Ødegaard (1853-1921), styrer fra 1893 til 1896
Litteratur
- Nøkleby, Olaf: Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år, Lena 2007.
- Nøkleby, Olaf: "Landbruksskolen på Haug i Vardal", i Årbok for Mjøsmuseet 2007, Kapp 2007, s. 124-136.