Haugastøl stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt til tekst.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Stasjonsbygningen har adresse [[Dansarfeten (Hol)|Dansarfeten]] 8. | Stasjonsbygningen har adresse [[Dansarfeten (Hol)|Dansarfeten]] 8. | ||
==Haugastøl fjellstue== | |||
Ved anlegget av Bergensbanen lot jernbanen bygge en fjellstue på stasjonsområdet like øst for stasjonsbygningen. Haugastøl fjellstue sto ferdig i 1910. Siden ble navnet endret til Haugastøl Hotell. Stedet ble drevet av Norsk Hotelkompani. På formiddagen 4. april 1941 brøt det ut brann i hotellets annen etasje. Ilden bredte seg raskt, og alle forsøk på å slukke var forgjeves. Hotellet brant ned til grunnen og ble ikke gjenoppbygget. | |||
==Rallarvegen== | ==Rallarvegen== | ||
| Linje 23: | Linje 26: | ||
Fil:469 Haugastøl - no-nb digifoto 20160330 00112 bldsa NGU0284_red.jpg|Haugastøl stasjon ved Sløtfjorden.{{byline|[[Jørgen Grundtvig Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | Fil:469 Haugastøl - no-nb digifoto 20160330 00112 bldsa NGU0284_red.jpg|Haugastøl stasjon ved Sløtfjorden.{{byline|[[Jørgen Grundtvig Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | ||
Fil:Haugastøl - no-nb digifoto 20160406 00133 bldsa Ne0023_red.jpg|Stasjonsområdet.{{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1907}} | Fil:Haugastøl - no-nb digifoto 20160406 00133 bldsa Ne0023_red.jpg|Stasjonsområdet.{{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1907}} | ||
Fil:HBA.92002-08693_red.jpg|Haugastøl stasjon med stasjonsbygningen og Haugastøl Hotell{{byline|Arne E. Grøvo/Hol Bygdearkiv|1935–1941}} | |||
Fil:Bergensbanen Haugastøl - no-nb digifoto 20160406 00162 bldsa Ne0035_red.jpg|Dampdreven roterende snøplog på Haugastøl.{{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1907}} | Fil:Bergensbanen Haugastøl - no-nb digifoto 20160406 00162 bldsa Ne0035_red.jpg|Dampdreven roterende snøplog på Haugastøl.{{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket|1907}} | ||
Fil:Hol, Dansarfeten 8, Haugastøl stasjonsbygning.jpg|Haugastøl stasjonsbygning.{{byline|Roy Olsen|2006}} | Fil:Hol, Dansarfeten 8, Haugastøl stasjonsbygning.jpg|Haugastøl stasjonsbygning.{{byline|Roy Olsen|2006}} | ||
| Linje 36: | Linje 40: | ||
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Haugast%C3%B8l_stasjon Haugastøl stasjon] | *Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Haugast%C3%B8l_stasjon Haugastøl stasjon] | ||
*Hordaland Folkeblad, 11. juni 1909: [https://www.nb.no/items/7bc1b54964e2800234f493d6c5058c53?page=1 Norges høiest beliggende Bondegaard, Nygaard...] | *Hordaland Folkeblad, 11. juni 1909: [https://www.nb.no/items/7bc1b54964e2800234f493d6c5058c53?page=1 Norges høiest beliggende Bondegaard, Nygaard...] | ||
*Aftenposten, 23. februar 1928: [https://www.nb.no/items/e48a63a4d5a6dd29c5ddb7c68136e51c?page=5 Hvem skal ha rett til å anlegge hotell ved Haugastøl? | |||
*Rødland, Kjartan: ''Bergensbanen : livsnerven over høyfjellet''. Utg. i samarbeid med Rallarmuseet Finse. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050403050}}, s. 172. | |||
{{Artikkelkoord|60.5112984|N|7.8699983|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.5112984|N|7.8699983|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 22:55
Haugastøl stasjon på Bergensbanen i Hol kommune i Buskerud åpnet i 1909. Den ligger ved den vestlige enden av Ustevatnet 988 meter over havet og 275 kilometer fra Oslo. Fra 29. juli 1983 ble stasjonen fjernstyrt fra Bergen, og fra. 1. januar 1997 ble den ubemannet.
Stasjonsbygningen og Sløtfjord vokterbolig er tegnet av arkitekt Paul Armin Due (1870–1926) i en krysning mellom nasjonalromantisk- og jugendstil. De er bygd med første etasje i murt stein fra lokalt brudd og bindingsverk i halvetasjen over. Stasjonsbygningen ble renovert i 1963 og fikk da takløft på begge sider. Bygningene ble fredet av Riksantikvaren i 2002.
I planleggingsfasen var det først meningen å legge stasjonen på fjellgården Nygårds grunn, men i stedet ble nabogården Fjeldberg valgt. Arkitekttegningene av stasjonen fra 1902 viser stasjonsskilt med påskriften «Nygaard».
Foruten stasjonsbygningen og vokterboligen har stasjonen uthus og tre funksjonærboliger, hvorav de to nyeste er vertikaldelte tomannsboliger.
Stasjonen hadde fra åpningen svingskive som gav mulighet for å snu materiell, blant annet den roterende snøplogen.
Stasjonsbygningen har adresse Dansarfeten 8.
Haugastøl fjellstue
Ved anlegget av Bergensbanen lot jernbanen bygge en fjellstue på stasjonsområdet like øst for stasjonsbygningen. Haugastøl fjellstue sto ferdig i 1910. Siden ble navnet endret til Haugastøl Hotell. Stedet ble drevet av Norsk Hotelkompani. På formiddagen 4. april 1941 brøt det ut brann i hotellets annen etasje. Ilden bredte seg raskt, og alle forsøk på å slukke var forgjeves. Hotellet brant ned til grunnen og ble ikke gjenoppbygget.
Rallarvegen
Haugastøl stasjon er utgangspunktet for den 82 kilometer lange Rallarvegen som har stor sykkeltrafikk om sommeren. Den følger Bergensbanen til Finse, Hallingskeid og Myrdal før den fortsetter langs Flåmsbanen til Flåm.
Rallarvegen åpnet som sykkelvei sommeren 1974 på den gamle anleggsveien for jernbanen. Flere ganger har den blitt kåret til Norges vakreste sykkelvei.
Galleri
Haugastøl stasjon ved Sløtfjorden.Foto: Jørgen Grundtvig Olsen/Nasjonalbiblioteket (1912).
Stasjonsområdet.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1907).
Haugastøl stasjon med stasjonsbygningen og Haugastøl HotellFoto: Arne E. Grøvo/Hol Bygdearkiv (1935–1941).
Dampdreven roterende snøplog på Haugastøl.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1907).
Haugastøl stasjonsbygning.Foto: Roy Olsen (2006).
Sløtfjord vokterbolig ved Haugastøl stasjon.Foto: Roy Olsen (2006).
Sporplan for Haugastøl stasjon 1980.
Kilder
- Norgeskart: Haugastøl stasjon
- Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
- Haugastøl Norway: Rallarvegen
- Bane Nor: Haugastøl stasjon
- Wikipedia: Haugastøl stasjon
- Hordaland Folkeblad, 11. juni 1909: Norges høiest beliggende Bondegaard, Nygaard...
- Aftenposten, 23. februar 1928: [https://www.nb.no/items/e48a63a4d5a6dd29c5ddb7c68136e51c?page=5 Hvem skal ha rett til å anlegge hotell ved Haugastøl?
- Rødland, Kjartan: Bergensbanen : livsnerven over høyfjellet. Utg. i samarbeid med Rallarmuseet Finse. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 172.