Haugen (Hobøl gnr. 37/1)
Haugen (Hobøl gnr. 37/1)
Eiendommen Haugen gnr. 837/1 er et småbruk i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Bruket er kalt både Lyshaug og Haugen.
Gården er benevnt med mange skriveformer:
«Luszhougenn 1575, Liuszehough 1616, Luuszehougen 1624, Lysagger 1638, Lyserenn 1639, Liusahoug 1641, Hoffuind 1646, Hougen i 1648, Lyshoug 1647, Liuszehoug i 1650, Lusehougen 1664, Hougen 1666, Liushoug 1723, Hauen 1800, Haugen 1808, Lyshaug 1886. Av haug. I matrikkelen er gårdens navn Lyshaug, men brukets navn 37,1 er Haugen. Gnr. 40 har også navnet Lyshaug. De ligger 2-3 km fra hverandre, men er adskilt av de gamle gårdene Leppestad og Berg. Det er mulig at Haugen har vært en gammel jordpart under den større gården Lyshaug. Denne var fullgård på 1600-tallet, mens Haugen står som ødegård (1/4-gård). Forleddet Lus er mulig gitt i relasjon til den andre Hauggården i Hobøl, for å karakterisere den som mindre eller dårligere enn denne.» Kåre Hoel.
Gården har hatt gammelt løpenr 53 a og 53 b.
Skatt, Skyld og stevninger 1645 - 1870 (av Kristian Krog)
1645 Koppskatten - opsidder Thommes og hans kvinne.
1649 Matr. Lyshoug Ødegaard som Thommis bruger, schylder till Christopher Røed j Wesby soegenn 8 lpd. mel, till Hobel prestbol 2 høns, till Tomter kierche 1 s. Christoff(e)r Røed bygger.
1657 Kvegskatten - Lyshoug Ødegård ikke nevnt.
1664 Manntall Lusehougen ell. Hougen, 8 lpd tg, Joen Knudsen 68 år.
1666 Manntall Hougen - opsidder enken Kirsten bruker gården; sønn Anders Jonsen 9 år.
1672 Kråkerud Fogden mot Kirsten Kraagerød for skyssferds oversittelse mens hun var boende på Lussehougens-ødegård, så og hennes sønn Svend Kraagerød og hans søster Anne stevnet for noe høy. (M tb. 3/28a - 28b). (o.f. Kråkerud)
1693 Matr. Liushougen; Hobøl pr.bol eier 2 høns, Tomter kirke eier 1 sh.. og Lars Riiser eier 8 lpd.tg.
1711 Skoskatten Liushoug - opsidder Jon Liushoug.
1723 Matr. halvgård Liushoug. Opsidder: Joen Ramsen. Eiere: Hans Riser 8 lpd også med bøxel over 2 høns til Haabel prestebol og 1 sh. til Tomter kirke. Samlet skyld: 8 lpd, 2 høns og 1 sh - kan forhøyes 2 13/24 lpd tg;
1745 Pb 1-579/580 Tord Gulbrandsen Grønlund på hans to umyndige barns vegne,
Kari og Sophie Thoresdøtre, kjøper 14 2/9 skålpd i Røed, 11 31/90 skålpd i Liushougen og 1 lpd i Greveg for 46 rd 17 1/2sh. Han pantsetter for beløpet 10 lpd i Mærj m/ Bøler.
Underskr. på Gibsund av L. H. Riiser. Tv Tord Hoff & Erich Leppestad
Samtidig tl.: Tord Gulbrandsen Grønlund, formynder for han umyndige barn Kari og Sophie Thoresdøtre ved skiftet 16/7 1742, selger barnas arv til Lars Hansen Riiser for vel 46 rd. Barna hadde arvet etter moren Ragnild Hansdatter. Underskr. på Gibsund av T. Guldbrandsen. Tv Thorer Hoff & Erich Leppestad.
1752 Pb 1-788 og 795, Berthe Hansdatter og Lars Hansen Riiser, som formynder for avdøde Erich Joensen Leppestads barn, selger til Hans Christiansen gården Luushougen av skyld 8 lpd tg m/B og ellers m/B over 2 høns til Hobøl kirke. Berthe Hansdatter selger sin halve del 4 lpd tg og Lars Hansen Riiser på Joen, Hans og Johannes Erichsønner, samt Maria Erichsdatters vegne, hva de hadde arvet etter faren Erich Joensen, nemlig 4 lpd tg - salgssum 140 rd. Underskr. på Riiser av Lars Hansen Riiser & Berthe Hansdatter Leppestad. Tv Anon Pedersen Knapstad & Tore Svendsen Eegeberg.
Samtidig tl.: Hans Christiansen låner av Enkekassen 140 rd. Han pantsetter Liushougen av skyld 8 lpd tg m/B. Underskr. i Chr. av H. Christiansen. Tv og som kausjonsmenn
M.Diurhuus & Torbiørn Gusland.
1755 Pb 2-26, s.å. ble holdt auksjon etter avdøde skoleholder Hans Christensen på gården Liushoug av skyld 8 lpd tg m/B, samt m/B over 2 høns til Hobøl pr.bol og 1 sh til Tomter kirke. Lensmann Joen Olsen Ringstad kjøpte på vegne av Ole Syversen Stochestad og Gunder Nielsen Sander gården for 170 rd. Summen var for Jens Christensen Leppestad. Sognepresten Hr Michel Diurhuus gav kvittering. Underskr. på Gibsund av P. Braunman og M. Diurhuus. Tv Gunder Nielsen Sander & Ole Syversen Stochestad.
1756 Pb 2-52, Jens Christensen Leppestad bortfester Lyshougen av skyld 8 lpd m/B, samt ekstra bøx.. til skoleholder Anders Hansen. Underskr. på Ringstad tingstue av
Jens Leppestad. Tv Jon Jonsen & Haagen Hansen Tesbensrød.
1758 Pb 2-124, Jens Christensen Leppestad selger sin eiendom Lyshoug av skyld
8 lpd tg m/B samt m/B over 2 høns til Hob. pr.bol og 1 sh til Tomter kirke til Svenning Larsen? for 210 rd. Underskr. på Leppestad av Jens Christensen Leppestad.
Tv Jens Braate & Hans Saxebøl.
1758 Pb2-112, Svennong Larsen boende på Lyshoug, låner 70 rd av Christopher Hansen Høkenes i Spydeberg og pantsetter Lyshoug av skyld 8 lpd tg. Underskr. på Høkenes av Svennung Larsen. Tv Lars Jensen Løchen & Efwen Michelsen Løchen.
1771 Pb 2-415, Svennung Larsen og hustru Goro Mathiasdatterselger til Hans Christophersen Wagelen gården Lyshoug av skyld 8 lpd tg m/B, samt m/B over to høns
og 1 sh.
1775 Luushouen skylder 2 høns uten/B til Hobøl pr.bol, betalt med penger i allefall til 1868, da ble landskylden innløst og videre betalt av KUD. Notert innløst i PA.
1788 Pb 3-446, Liushoug skyld 8 lpd tg er ved skiftebrev etter Hans Christophersen utlagt til enken Roijan Hansdatter og piken Johanne Helgesdatter for 600 rd.
1789 Pb 3-491, Liushoug skyld 8 lpd tg solgt av sorenskr. Tandberg ved auksjonsskjøte
til Lars Pedersen for 609 rd. Samtidig pantsetter Lars Pedersen Liushoug til vergen Amund Hvitsteen, samt med løsøre, for 450 rd. Avlest 5/10 1792. O. F. Hvidsten.
1806 KUD nr 2. Luushouen nr 112, benif. gods til Hobøl pr.bol 2 høns. Landskyld betales i penger etter korntakst.
1809 Pb ?-272 Liushougen nr 112 skyld 8 lpd tg 2 huder 1sh penge, pantsetter Lars Pedersen til Anders Christensen Lillebye for 500 rd.
Ca. 1814/15 KUD nr 10 Lyshoug nr 112; samlet skyld 9 13/72 lpd. tg.; benif. skyld 2 høns til Hobøl pr.bol og 1 sh. penger til Tomter kirke; opsidder Lars Pedersen.
Ca 1820 Lyshoug; full skyld 9 13/72 lpd.tg., ny 1-4-3; benif.skyld til Hobøl pr.bol 2 høns og til Tomter kirke 1 sh penger løs landskyld; opsidder Lars Pedersen; 1 hest, 3 fe, 1 får; ingen skog; takst 729-0-19; ingen anmerkning.
1849 Lyshoug, PR II-9; intet er nevnt om benifisert gods; heller ikke senere i P.reg. IV 8
1859 KUD nr 43; Liushaugen, landskyld 40 sh. i penger til Opplysning.v.fond; nevnt innløst i 1865.
1865 KUD nr 53 tidsrom 1851-76, Ljushaug, innløsningssum betalt med 8-0 spdr.
1849 P.reg. II lnr 53 Lyshougen (Hougen kalt), nytt nr 46, skyld 1dr 3ort 1sh, gml nr 112, skyld 9 13/72.
1839 Pb 8-478 lnr 53, skifte etter Christine Christensdatter hvor enkemannen Lars Pedersen utlagt eiendommen for 1150 spdr med panteutlegg til datteren Agar Larsdatter var vel 245 spdr - avlest 3/3 1851.
1843 Pb 9-265, Lyshoug, 1dr 3ort 1sh tilsv. 9 13/72 lpd tg, pantsetter Lard Pedersen til Moss Overformynderi for 200 spdr.
1844 Pb 9-377 lnr 53, skjøte fra Lars Pedersen til sønnen Peder? Larsen Skjelfos for 1195 spdr.
1848 Pb 10-210 lnr 53, skyldeling hvor gården delt likt mellom Hans Johannesen Leppestad og Paul Arnesen Bovim, slik at den første lnr 53a får 4 ort og den siste lnr 53b får 4ort 1sh.
Ny skyld lnr 53a blir 4ort, som tilsv. gml skyld 4 85/144 lpd tg, som er Den søndre del.
1849 P.reg. II lnr 53b Lyshoug (Hougen kaldet), nytt nr 46, skyld 1dr 1ort 13sh, gml nr 112, skyld 4 85/144 lpd tg. Pb 10-210, lnr 53b, delingsforretning hvor Paul Arnesen Bovim er tildelt en part 4ort 1sh.
1852 Pb 10-506. lnr 53a, skyldsetting av eiendommen delt i to deler mellom Hans Johannesen Leppestad og Paul Arnesen - en del skyld 1ort 12sh og en får 2ort 12sh.
Ny skyld lnr 53a blir 1ort 12sh.
1852 Pb 10-506 lnr 53b, skyldsetting hvor det samme tildeles det øvrige eller
2ort 12sh.
1852 Pb 10-515 lnr 53a, skjøte fra Peder Larsen Skjelfos til Hans Johannesen Leppestad for 200 spdr. Samtidig skjøte fra Hans Johannesen Leppestad til Andreas Andreassen Leppestad for
200 spdr. https://media.digitalarkivet.no/view/20574/516
1852 Pb 10-515 lnr 53b, skjøte fra Peder Larsen Skjelfos til Paul Arnesen Bovim for 800 spdr.
1852 Pb 10-526 lnr 53a, skifte etter konen Johanne Helene Andreasdatter,
sluttet 6/4 s.å.
1865 Pb 13-136, lnr 53a, innløsningkvittering for at Hans Johannesen betalte den løse landskyld. Se lnr 53b.Slutt lnr 53(a) i P.reg. II.
1868 lnr 53a av skyld 1ort 12sh er av fogden sammenføyet med lnr lnr 53b. Derved blir lnr 53a og lnr 53b av skyld 1dr 3ort 1sh.
1870 Pb 14-54, lnr 53b, skjøte fra P. Bovim til Hans Johannesen på lnr 53b av skyld 1dr 1ort 13sh for 1000 spdr. Slutt detaljer fra lnr 53b i P.reg. II.
Åker og eng, størrelse og husdyr
1723 Matrikkelen viser gården som halvgård, Liushoug. Opsidder er Joen Ramsen og eier er Hans Riser. Det er ikke nevnt husmannsplass og skog. Litt havn; «ligger i bak-li og er lett-rint»; Utsed: 1/4 tønne blandet korn, 6 t havre, 1/2 set lin og hamp; avler 10 lass høy; 1 hest, 5 kreaturer, 4 sauer.
1865 Kristofer Johannesen er husmann og skomaker. Eier er Hans Johannessen på nordre Leppestad. På Haugen er det 1 ku, utsed 1 t. hvete og 2 t. poteter.
1875 Johannes Pettersen er husmann med jord. Han hadde 1 ku, utsed 1/16 t. hvete, 3/8 t. bygg, 11/2 t. havre, 3/4 t. poteter.
1900 Sigvart Lippestad var eier og dreiv gården. Han dyrket korn/poteter, På foketellinga var det krysset av for ku/hest, høner, kjøkkenhage og frukthage.
1950 Haugen, Gnr. 37/1 sto fortsatt under Sigvart med etternavn Hansen. Skatteøret var 4 mark 00øre. Den andre gårdsparten gnr. 37/2 Nordjordet hadde 0 mark 24 øre og var eid av Sverre Kristiansen på Nordenga.
1964 Sigrid Holt og Afred Haugen, Oslo står som eiere. Gården var dette året regnet for å ha: Dyrka jord 100 da, prod.skog 100 da. Våningshus var bygd omkring 1800, fjøs 1903, låve omkring 1800, stabur og vognskjul 1903. Bruttotakst kr. 90.000. Gården har vært i ætten fra omkring 1860. Eierene tok over etter pleiemor, Helene Lippestad som døde i 1948.
Kulturminner
Gravfelt - jernalder (id 41423). Like nord for gårdsveien til Haugen.
«2020: Gravfelt, inkluderer tilsammen 2 gravhauger. Begge er steinblandet og tydelig markerte. Området blir skjøttet, og fremstår ryddig. Det er også satt opp et fint informasjons-skilt mellom haugene. Den største og mest dominerende haugen (enkeltminne 1) ligger i nordlige del, mens den andre (enkeltminne 2) ligger 2-3 høydemeter lengre ned i retning sør. Gravfeltet er omringet av bolighus, men ser ikke ut til å være forstyrret av dette.» Østfold fylkeskommune/Askeladden)
Rundhaug - jernalder (id 39853).
Like nord for gårdsveien Like nord for gårdsveien til Haugen.«Uklart markert spesielt i V. Godt markert i S og Ø. bevokst med lyng og einer, noe som gjør det vanskelig å avgjøre om det er et fornminne. Overflaten virker ujevn og gropete. D 7m, h 0,5m. Påvist av Lars Egeberg, Hobøl.» Østfold fylkeskommune/Askeladden)
fra Ekeberg og over til Sulebru, Kråkstad og inn til hovedstaden er et svært gammelt veianlegg som kan være en 2-3000 år gammel. Veien er lagt tett ved gravhauger og gravfelt fra jernalder og bronsealder flere steder. Like forbi Holt, Melleby og Torp går veien forbi tidligere bebyggelse fra jernalder med mange kokegroper som ble funnet ved bygging av ny E18.
Veien som ble brukt som byvei frem til 1860 var hovedferdselsåren fra Kristiania, over Sulebru, Haugen, Ekeberg, Løvstad og Onstad Sund. I dag er veien synlig mellom dagens gårdsvei inn til Haugen og gjerdet på barnehagen. På 1960 tallet var den ganske intakt over Løvestad, Ekeberg og Haugen. Likeledes over jordene mellom Haugen og Leppestad.
Haugen skole 1855-1852 lå like sør for gårdsveien til Haugen.
«Rett vest for dagens Kristianiaveien og gårdsveien inn til gnr. 37/1 Haugen gård (Hougen) ligger steiner i terrenget der skolestua sto. Nå ligger disse innenfor gjerdet til en barnehage.
Haugen skole ble bygget i 1855 og var såkalt "halvfast", der læreren var annenhver uke på en annen skole. Den andre var antagelig Riggesemskolen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: Thon, Igsie, Hollebøl, Egeberg, Knapstad, Haugen, Lippestad, Holt, Berg, Jahren og Jarhsdammen. Gunder Jørgensen Skjolden f.1871 Askim, var lærer på Haugen skole i 1857. Han var der i 1-2 år før han ble lærer og kirkesanger i Tomter.
1865 viser folketellingen at på Hougen Skolehus bodde Peder Hansen f. ca.1816 i Moss som var "husmand uten jord, Møller". Hans kone het Marie Gudmundsdtr. f. ca. 1829 i Høland.
Peder og Marie sine barn:
1. Julie Pedersdtr f. ca. 1859 i Haabøl
2. Mina Pedersdtr f. ca. 1861 i Haabøl
Sammen med dem bodde Gunerius Olsen f. ca. 1855 i Haabøl som var inderst.
I 1872 ble Haugen skole revet etter 17 år med undervisning ved skolen. Bygningen ble da flyttet til Holt skole.» (Asbjørn Hjorthaug)
I 1875 bodde Marie Gudmundsdatter som enke på Enerstua under Leppestad søndre sammen med sønnen Thorvald f.1867 og Gunerius. 1855.
Votivstenen på Haugen innlevert til Oldsaksamlingen
Daværende arkivar ved G.E. Christiansen skriver i 1916 til Oldsaksamlingen:
"Eier i 1916 Sigvart Hansen. Gaarden ligger ensomt med store skogstrækninger. Paa gaarden fantes en gammel "billedsten" - votivsten - med hul i overkanten, antagelig til at bære om halsen. Forsiden dækket av figurer - øverst to trekanter, under dem to runde figurer (cirkler, ringer), nederst muligens en "triskle", i midten en firkant med ruter. Stenen er fundet ved nedrivning av gaardens eldste hovedbygning. Den laa stukket ind under takbjelkerne i den gamle bygning. Stenen er ervervet for Universitetets oldsaksamling.
I gaardens indmark 5 minutter i østlig retning langs gaardveien og saa til høire op i indmarken en godt bevart gravhaug. Haugen er ganske lav dekket av mos og lyng, rund ca. 2 1/2 meter diameter. Øverst i haugen, halvt dekket av mos og lyng ligger en stor flat stenhelle - bauta - som er falt ned og i tidens løp blit dekket av mosen. Paa den opadvendte side ingen indskrift, moselaget blev fjernet for mulige indskriftfund - runer. Haugen saa ikke ut til at ha været rørt. Stensetning urørt». Undersøkt av G.E.Christiansen 1916.
Kulturhistorisk Museum er i 2024 forespurt, men kunne ikke finne spor av denne registreringen eller bildesteinen. G. E. Christiansen var arkivar i Riksarkivet i Kristiania på den tiden og ble siden statsarkivar på Hamar 1922 -1960. Av avisoppslag fra den tiden ser vi at gjenstander fra både steinalder og vikingtid ble rapportert til han. Han tok i mot løsfunn og formidlet disse til Universitetes Oldssakssamling med en rapport.
Gårdskart og utveier
Byveien, Allmannaveien. Utveien for Haugen går ut sør for gårdstunet og rett ut på den gamle byveien, allmannaveien fra Ekeberg og over til Sulebru, Kråkstad og inn til hovedstaden. Fra Leppestad like i vest og nordover gjennom Nordenga kunne en komme til Tomter kirke og videre nordover. Ved Nordenga gikk det også en tverrvei møt øst til Ton og mot vest til Berg. Nedenfor Søndre Leppestad gikk Grønnsundveien sørover til Spydeberg kirke mot Glomma.
Eiendommens grenser, husmannsplasser og fradelte eiendommer
Eiendommen grenser i nord til gnr. 838/3 og gnr. 837/2 Nordenga. I Øst ligger gnr. 832 Ton, I nordvest er det grense til gnr. 838/5 Øvre Leppestad og i sør grenser det til gnr. 836/1 Knapstad vestre.
Nordjordet gnr. 37/2.
I 1898 var det en skyldsættning hvor Syver Johannessen fikk kjøpt en parsel, eiendommen «Nordjordet». gnr. 37/2. (pb 19/204) Dette kjøpet fikk en uklar historikk som tilslutt medførte til at Helene Lippestad rykket ut en tinglysning i 1921 om at Ove Antonsen som hadde kjøpt gnr. 38/3 Nordenga også var den rette eier av Nordjordet gnr- 37/2.[1]
Haugen skolestue.
Bygninger
Fra Norske gårder 1964:
«Våningshus bygd omkring 1800
Fjøs bygd 1903
Låve bygd omkring 1800
Stabbur og vognskjul 1903»
Nytt hus bygd sør på gårdstunet i 2023.
Folkene på gården
Gården var trolig kirkegods fra 1400 tallet, utleieforhold og forpaktning ble forordnet av prestene.
Forskjellige dokumenter fra 1612 som landskatt, offiserskatt, båtmannskatt, unionskatt og kirkeskatt viser brukere og eiere på Lyshaug Ødegård Haugen.
Årstall og navn nevnes med familiemedlemmer i den grad disse er kjent.
Folketellinger - antall personer registrert på plassen
1801 - 6 personer bodde på Lieushougen (Bustadnr 110)
1865 - 12 personer bodde på Hougen
1875 - 5 personer bodde på Haugen
1891 - 5 personer bodde på Haugen
1900 - 5 personer bodde på Haugen
1910 - 8 personer bodde på Haugen
1920 - 4 personer bodde på Haugen.
Eiere og oppsittere 1612-1870
Fra Kristian Krogs upubliserte notater. Hobøl Historilag
Eiere:
Før matr. 1649 og iallfall fram til 1729 eier Hobøl pr.bol skylden 2 høns og 1 sh til Tomter kirke.
1612 Laurits Jorienn i Ås eier 8 lpd tg i Hougen i Tomter.
1649 - 1669 Christoffer Rød i Vestby eier hele gården 8 lpd tg.
1675 - 1679 Anders Tannumb i Vestby eier 8 lpd tg. - og i 1686 Anders Bendsens arv. i Hølen.
1693 - 1700 Lars Riser eier 8 lpd, og
1717 - 1729 Hans Riser eier 8 lpd tg.
1801 Lars Pedersen
1852 Hans Johannessen Leppestad og Paul Arnesen delte eiendommen meom seg.
Opsittere:
1613 - 1624 Agnild Liusehoug;
1639 - 1640 We(e)dbiørn L(iu)yserenn;
1643 - 1652 T(h)ommes Hougen;
1653 - 1657 Halduor (Hoffuor) Lyshoug;
1660 - 1669 Joen Lyshoug (i 69 enken);
1675 - 1679 Baard Lyshoug;
1723 Joen Ramsen (Liushoug).
Folk på plassen
1755 Hans Christensen eide gården Liushoug av skyld 8 lpd tg m/B, samt m/B over 2 høns til Hobøl pr.bol og 1 sh til Tomter kirke. Han sto oppført som skoleholder. Da Hans døde ble det holdt auksjon over gården. (29/5 Pb 2-26, 21/3)
1755 Jens Christensen Leppestad kjøpte gården for 170 rd. Lensmann Joen Olsen Ringstad kjøpte på vegne av Ole Syversen Stochestad og Gunder Nielsen Sander
1756 Anders Hansen skoleholder fikk forpaktning av Jens Christensen Leppestad som bortfestet Lyshougen av skyld 8 lpd m/B, samt ekstra bøx. til skoleholder. Underskr. på Ringstad tingstue av Jens Leppestad. Tilstede vitner Jon Jonsen & Haagen Hansen Tesbensrød. (Pb 2-52)
1801 Lars Pedersen f. ca.1764. Gift med Christine Christensdatter f. ca. 1764
Lars og Christine sine barn:
- Christian Larssen f.ca. 1788
- Agar Larsdatter f.ca 1795
- Peder Larssen f.ca. 1898
- Syver Larssen f.ca. 1799
1848 Hans Johannesen Leppestad og Paul Arnesen Bovim, skyldeling hvor gården ble delt likt mellom dem slik at den første lnr. 53a får 4 ort og den siste lnr. 53b får 4ort 1sh. Ny skyld lnr. 53a som er den søndre del.
1852 Hans Johannesen Leppestad (1818 -1892) fikk skjøte fra Peder Larsen Skjelfos på lnr. 53a for 200 spdr. (Pb 10-515) Hans fortsatte å bo på Nordre Leppestad. Se mer om hans sin familie der. Paul er registrert på Haugen. Samtidig ble det tingyst skjøte fra Hans Johannesen Leppestad til Andreas Andreassen Leppestad for 200 spdr. Dette gjelder sannsynligvis Nordenga som Andreas kjøpte i 1844 og som han nå fikk skjøte på.[2]
1849 - 1858 Paul Arnesen og Rebekka Johannesdatter på Haugen står i kirkeboka som faddere i , 1849, 1851, 1856, og 1858.
Paul Arnesen f. 1825 var gift med Rebekka Johannesdatter f.1825
Paul og Rebekka sine barn:
- Johan Anton Paulsen 1949 Liushaug
- Carl Herman Paulsen f. 1850 Haugen
- Anna Lovise Paulsdatter f. 1852 Haugen
- Emma August Paulsdatter f. 1854 Haugen
- Thora Julie Paulsdatter f. 1857 Haugen
- Peder Rudolph Paulsen f.1859 Haugen
- Emma Augusta Paulsdatter f. 1861 Bovim
- Thora Juie Paulsdatter f. 1862 Bovim
- Jenny Marie Paulsdatter f. 1864 Bovim
- Peder Rudolph Paulsen f. 1866 Bovim
- Gudbrand Marius f. 1871 Bovim
Folketellingen 1865 viser at gårdeier Hans Johannessen på Leppestad hadde to husmenn med familier på Haugen.
1865 Kristofer Johannessen f. ca.1812, Spydeberg var «Husmand med jord og skomager» Han var gift med Elen Aslaksen f. ca 1822 Spydeberg
Kristofer og Elen sine barn:
- Johannes Kristofersen f. ca. 1845 Spydeberg
- Anton Kristofersen f. ca. 1848 Spydeberg
- Siegvart Kristofersen f. ca. 1851 Spydeberg
- Karen Kristofersdatter f. ca. 1853 Spydeberg
- Julius Kristofersen f. ca. 1862 Spydeberg
1865 Hans Kristiansen Enebak. Husmand med jord gift med Helene Olsdatter f. 1810 Hobøl. Sammen med dem bodde Annoline Andreasdatter f. ca. 1842 Hobøl, hennes datter og Kirstine Pedersdatter f.1785 Kraakstad.
1870 Hans Johannessen fikk skjøte på Haugen fra P. Bovim Løpenr. 53 b av skyld 1 daler 1 ort 13 Sk. for 1000 Spdaler (pb 14/54). Han bodde på Nordre Leppestad og eide nå hele Haugen.
1875 Christen Larsen (1815-1912). Bygnings og tømmermand Christen hadde vært gift med Anne Amundsdatter og de hadde fått 9 barn. Nå var han enkemann. I 1875 bodde han på Haugen sammen med barna og et barnebarn som ble forsørget av han som bestefar.
- Lene Christensdatter, (1842-1930) Gift i 1878 m. Erik Hansen f.1836, Egeberg.
- Karen Johanne Christensdatter (1854 - 1935) Åkeberg. Konf 1869 Hofspl.Gift m. Olaves
- Christian Christensen (Kristian Lilleby siden han var der som ung) f.23.04.1864 Danmark
- Antonia Antonsdatter f. 1867 Kristiania. Christians eldste sønn Anton hadde reist til USA
I 1881 fikk Christen Larsen Haugen kjøpt Øvre Leppestad av Andreas Andreassen på som da fikk utskilt denne eiendommen fra Nordenga.
1891 Anton Sigvart Hansen Lippestad (1855 - 1920) Lippestad fikk skjøte av sin far Hans Johannessen for kr. 11.000 (pb 17-338). Anton Sigvart ble i 1882 gift med Helene Mathea Holmsdatter (1853 - 1948). Hun var datter av Holm Jørgensen på Østre Skaug og ble født på Rettvedt i Kråkstad. Familien Holm Jørgensen flytta til Skaug og Helene ble konfirmert i Hobøl sammen med sin tvillingsøster Dorthea (gift Haug).
1882 Anton og Helenes vigsel[3]
Under folketellingen 1891 bodde to pleiebarn og ei tjenestejente hos familien:[4]
- Sigurd Sigbjørnsen f.1889 Kristiania Pleiebarn. Forsørges av «Sømand»
- Elfrida Olsen f. 1889 Kristiania, pleiebarn.
- Maren Julie Johannesdatter f.1873 Kråkstad, tjener, «kreaturstel og husgjerning»
I 1892 kjøpte Anton Sigvard Hansen (Lippestad) på Haugen nabogården Nordenga av Theodor Torkildsen til for kr. 2.200. Anton Sigvart fortsatte å bo på Haugen.
I 1898 var det en skyldsættning hvor Syver Johannessen fikk kjøpt en parsel, eiendommen «Nordjordet». gnr. 37/2. (pb 19/204) Dette kjøpet fikk en uklar historikk som tilslutt medførte til at Helene Lippestad rykket ut en tinglysning i 1921 om at Ove Antonsen var den rette eier.
1900 Anton Sigvard Hansen Leppestad og Helene bodde fortsatt på Haugen under folketellinga og hos dem bodde[5]
- Elfrida Karlsdatter f. 1889 Kristiania. Pleiedatter som forsørges av gårdeier.
- Sigrid Pedersdatter Skaugerås f. 1893 Kristiania, forsørges av syerske i bundtmagerforetning. gift med Johannes Holt f.1885 gift
- Ole Pedersen f. 1833 Romedal fattiglem, forsørges av Kristiania fattigomsorg.
1910 Folketellinga viste at hos Anton Sigvard Hansen Leppestad og Helene bodde:[6]
- Elfrida Karlsdatter f. 1889 Kristiania. Pleiedatter, forsørges av gårdeier. nedre Jaren g. Nilsen. datter Solveig Åsveen døde, Hjørdis, Elida bodde i Oslo.
- Sigrid Pedersdatter Skaugerås f. 1893 Kristiania, pleiedatter forsørges av syerske i bundtmagerforetning.
- Leif Holter f.1904 Kristiania, pleiesønn forsørges av maskiningeniør
- Alfred Paulsen f. 1906 Kristiania, pleiesønn. Sønn Edgard Haugen bilforetning i Oslo
- Anton Andreassen f. 1891 Skiptvet, telefonarbeider f. 1891 Spydeberg
- Johannes Hansen f. 1891 Spydeberg, tjener Jordbrug.
1920 Anton Sigvard Hansen Leppestad Haugen døde dette året av hjertelammelse.[7]
1920 Folketellingen nevner Helene Lippestad f.1853 Kråkstad som enke. Sammen med henne bodde[8]
- Sigrid Elisabeth Haugen f. 1893 Kristiania, pleiedatter
- Alfred Haugen f. 1906 Kristiania. Konf. 1920. Sønn av Nis Peder Paulsen.Gårdsarbeider, pleiesønn. g.m. østre Aker Ester Margrete Rostad, Glemmen.
- Jens Johansen Ormerud f. 1891 Hobøl. Tjener gårdsarbeid.
Ove Antonsen (1861- 1936) fikk i 1921 kjøpe eiendommene Nordenga og Nordjordet for kr. 5.000 av Sigvard Hansens enke, Helene Lippestad på Haugen. Nordenga hadde det året gnr. 38/3 og gnr. 37/2. Ove ble gift med Kine Dorette Torvaldsdatter i 1884. Paret hadde hatt 3 barn, men alle var døde. De hadde betalt for Nordenga allerede i 1909 og fikk nå endelig skjøte på bruket.[9]
«Skjøtets siste hjemmelshaver til gnr. 37/2 Nordjordet, og gnr. 38/3
Nordengen i Hobøl av skyld resp mark 0.24 og 40 var Sigvard Hansen i. h. til skjøte tinglyst 21.mars 1892. Undertegnede Helene Leppestad, Sigv. Hansen uskiftede hensittende enke skjøter herved til Ove Antonsen, der i 1909 kjøpte nevnte bruk av Axel Gulbrandsen for 5000 kr. bemeldte eiendommer for dette beløp der forlengst er avgjort i det lovlige hjemmelsansvar overtas. Hobøl 6 oktober 1921 Helene Lippestad.
Til vidtne Anders Andersen og Karl Andreassen Bergli.» (pb 27-266)
Bakgrunnen for forsinkelsen av skjøteoverføringen til Ove Antonsen er trolig flere obligasjonslån som Sigvardt Hansen opptok på Nordjordet etter arvskifte oppgjøret i 1892.
Aktører var: Syver Johannessen, A. Løken. Kans Kaspersen- til Johan Svendsen og Axel Gulbrandsen til Hans Kaspersen. På skjøtet er det i perioden 2008-2011 avlest og streket over med kommentar: «Utstedelsene har ingen hjemmel».
Ove Antonsen fikk derimot en stående obligasjon til Spydeberg Sparebank på kr 4000 med hjemmel i gnr. 38/3. og gnr. 37/2 tinglyst 1910.[10] Her er begge eiendommene med alle hus og iventar pantsatt. Så gikk det ytterligere elleve år før floken fra 1892 kunne løses og Ove Antonsen fikk lovlig overført skjøte til seg på Nordjordet og Nordenga.[11]
Pantereg. 37/ av Lyshaug (pb 23-98)
I 1921 var det en tvistesak mellom Ove Antonsen Nordenga og Hans Egeberg Nordre Leppestad om et skogsområde like inntil utmarken av husmannsplassen Enerstuen. Enerstuen og kanskje skogstykket hadde i sin tid tilhørt Nordenga /Søndre Leppestad. Dette ble løst ved at bruks og eierrett tilfalt Hans Egeberg og Ove Antonsen fikk betalt kr 285 for skogsområdet som utgjorde tvistestykket.[12].
Helene Lippestad døde i 1948 på Haugen nittifem år gammel. 1954 Sigrid Elisabeth, f.1893 pleiedatter og Alfred Haugen f. 1906 pleiesønn arvet gården og tok over Haugen som skrevet i testamente fra 11.09.1919. Verdien var satt til kr. 26.000. Sigrid Elisabeth giftet seg med Johannes Ditlef Sigvartsen Holt f.1885 i 1922. Han var sønn av Sigvart Holt som bodde i Ullensaker. Johannes reiste til USA i 1903-1920 og arbeidet i San Francisco som murer. Her ble han gift og hans kone ventet barn. En trist falluykke i hjemmet medførte til at både hun og barnet i magen døde. Etter det i 1920 reiste Johannes hjem til Norge og bosatte seg på gamle Holt skole som hans onkel Carl Holt hadde kjøpt. Her bodde han under folketellinga i1920 sammen med sin søster Lilly Sigvartsdatter f.1892. I 1922 giftet Johannes seg med Sigrid Elisabeth på Haugen. I 1934 fikk han skjøte på gården gnr. 39/1 Holt av sine søsken og medarvinger etter foreldrene.
1954 Sigrid Elisabeth, f.1893 pleiedatter og Alfred Haugen f. 1906 pleiesønn arvet gården og tok over Haugen som skrevet i testamente fra 11.09.1919. Verdien var satt til kr. 26.000. Sigrid Elisabeth giftet seg med Johannes Ditlef Sigvartsen Holt f.1885 i 1922. Han var sønn av Sigvart Holt som bodde i Ullensaker. Johannes reiste til USA i 1903-1920 og arbeidet i San Francisco som murer. Her ble han gift og hans kone ventet barn. En trist falluykke i hjemmet medførte til at både hun og barnet i magen døde. Etter det i 1920 reiste Johannes hjem til Norge og bosatte seg på gamle Holt skole som hans onkel Carl Holt hadde kjøpt. Her bodde han under folketellinga i1920 sammen med sin søster Lilly Sigvartsdatter f.1892. I 1922 giftet Johannes seg med Sigrid Elisabeth på Haugen. I 1934 fikk han skjøte på gården gnr. 39/1 Holt av sine søsken og medarvinger etter foreldrene.
Alfred Haugen hadde et trykkeri/kopierings foretning i Oslo. Han giftet seg i 1929 med Ester Margrethe Rostad fra Glemmen. Han var da gårdsbestyrer. Alfred og Ester fikk en sønn som het Edgard Haugen. Han drev bilforetning i Oslo på Grønnland.
Etter at Helene døde og hun og Alfred arvet Haugen ble gården leid bort.
1940-1950 Haftor Stenerud var gift med Gudrun Solveig Stenerud bodde på Haugen.
Haftor og Gudrun sitt barn:
1. Per Stenerud (1942-2020). Ble gift i 1967 med Emmy Lovise Kjos Spydeberg. Til Auten i Spydeberg i 1950 og forpakter på Grini Spydeberg fra 1953.
1950 -1957 Erling Morten Kubberød (1920- 1982) ble gift med Anne Margrete Igsi (1921-2006), Hollebøl bodde her på begynnelsen 1950 tallet. I 1957 kom familien til Skulberg i Spydeberg før de kjøpte Knapstad Østengen i 1964.
Erling og Anne Margrete sine barn:
1. Eva Andrea (1948 - 2024)
2. Hans Erling (f. 1950) gift med Britt
3. Solveig (f. 1962) til Moss.
1959 -1963 Odd Martin Riiser(1926-2020) som var gift med Hanna Elisabeth (1924-2004) leide Haugen i noen år før de bygde hus ved Melleby.
Odd og Hanna sine barn:
- Kari Eisabeth f.1952
- Gunn Agnes f.1954
- Thor Ole Riiser f.1956
- Jon Martin f.1959
1964 - 1975 Fritjof Johansen (1901-1986) Ble gift med Astrid (1899 -1969) Bodde en tid også på Holt skole.
1964 - 1975 Fritjof Johansen (1901-1986) Ble gift med Astrid (1899 -1969) Bodde en tid også på Holt skole.
Fritjof og Astrid sine barn:
- Ingrid (1928 - 2017) prestebakke Halden.
- John Egil (1930 - 2014)
- Håkon Arne (1932 - 2023)
- Leif f.1935
- Bjørn f.1942 gift med Berit Walle
1975 Rolf Holt (1950 - 1989) arvet ideel halvpart av eiendommen Haugen etter Sigrid og Johannes Holt for kr 81.000. Den andre ideelle halvpart eide fortsatt Alfred Haugen, men denne ble solgt til Rolf etter et par år.
1975 Rolf Holt (1950 - 1989) arvet ideel halvpart av eiendommen Haugen etter Sigrid og Johannes Holt for kr 81.000. Den andre ideelle halvpart eide fortsatt Alfred Haugen, men denne ble solgt til Rolf etter et par år.
1977 Rolf Holt fikk auksjonsskjøte av 1/2 eiendommen for kr. 188.000 (A-127) og ble eier av hele eiendommen. Rolf ble gift med Tove Annette Lilleby (1952-2016). Tove ble siden gift med Bernhard Riiser, Krok.
Rolf og Tove sitt barn:
1. Jan Einar f.1983 1987 Jan - Einar Holt (Lilleby) f. 1983 fikk skjøte for kr. 200.000 (A-180) og bygde nytt hus sør på tunet på Haugen i 2023.
1987 Jan - Einar Holt (Lilleby) f. 1983 fikk skjøte for kr. 200.000 (A-180) og bygde nytt hus sør på tunet på Haugen i 2023.
Jan - Einar og Camila Eggen sitt barn
- Nathalie f. 2007
Jan - Einar og Torey Anna Thorsteinsdottir sine barn:
- Ludvig Martinius f. 2010
- Nicoline Eldey f. 2016
Kilder
- Kristian Krogs forskningsarbeid for Hobøl Historielag, upubl. notat: Kapitlet om "Skatt, skyld og stevninger 1645 - 1870" er hentet fra hans notat.
- Flere familiemedlemmer av beboere etter 1940 har gitt muntlige opplysninger.
Fotnoter
- ↑ 1921 Nordjordet Ove Antonsen https://media.digitalarkivet.no/view/20595/266
- ↑ 1852 Skjøte https://media.digitalarkivet.no/view/20574/516
- ↑ Sigvart og Helene vigsel 1882 https://media.digitalarkivet.no/view/4900/119
- ↑ Folketelling 1891 https://media.digitalarkivet.no/view/52693/1074
- ↑ Folketelling 1900: https://media.digitalarkivet.no/view/37017/316
- ↑ Folketelling 1910: https://media.digitalarkivet.no/view/36361/321
- ↑ Anton Sigvart døde 1920: https://media.digitalarkivet.no/view/3449/102
- ↑ Folketelling 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073668001766
- ↑ Ove fikk skjøtet: https://media.digitalarkivet.no/view/20595/266
- ↑ Ove fikk en obligasjon i banken: https://media.digitalarkivet.no/view/20589/100
- ↑ 1921 Ove fikk skjøte: https://media.digitalarkivet.no/view/20640/139
- ↑ 1921- Tvistesak. https://media.digitalarkivet.no/view/20595/266