Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''Havnevesenets administrasjonsbygning''' ligger på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1880-tallet (også kalt «Dampskipskaia» eller «Ekspedisjonskaia») som [[Harstad kommune]] kjøpte i fra Kaarbø-familien i 1912.  
'''Havnevesenets administrasjonsbygning''' ligger på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1880-tallet (også kalt «Dampskipskaia» eller «Ekspedisjonskaia») som [[Harstad kommune]] kjøpte i fra Kaarbø-familien i 1912.  


Bygningen slik den fremsto i 2008, (i litt forkommen ytre tilstand) er fra 1920 og er tegnet av Harstad-arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]]. Den første administrasjonsbygningen brant i 1919. Store deler av det gamle murverket var intakt og ble benyttet i den nye bygningen, som er utført i murverk og teglstein. I 2009 ble fasadene pusset opp og gitt sin opprinnelige farge.
Bygningen er fra 1920 og er tegnet av Harstad-arkitekten [[Sigurd Bjørhovde]]. Den første administrasjonsbygningen brant i 1919. Store deler av det gamle murverket var intakt og ble benyttet i den nye bygningen, som er utført i murverk og teglstein. I 2009 ble fasadene pusset opp og gitt sin opprinnelige farge.


Ennå på 1950-tallet var bygningen byens viktigste senter for varedistribusjon for handelsstanden, og de fleste av byens dampskipsekspeditører holdt til i bygningen: [[Bertheus J. Nilsen]] A/S, [[Per Kind]] & Sønn, [[Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S]], [[Oluf Galschiødt|O. Galschiødt]] og [[Gabriel Hanssen]] & Sønn (senere Harstad Skipsekspedisjon). Og det var her hurtigruta og lokalbåtene ble ekspedert. Ekspeditørene hadde sine lager på kaiplanet og kontorer i byggets første etasje. Det var stor aktivitet med lasting og lossing av båter og av forretningsfolk som hentet eller viderekarterte sine kolli. De kom enten med sine handvogner eller med innleid hesteskyss. Etter hvert kom de også med egne biler.  
Ennå på 1950-tallet var bygningen byens viktigste senter for varedistribusjon for handelsstanden, og de fleste av byens dampskipsekspeditører holdt til i bygningen: [[Bertheus J. Nilsen]] A/S, [[Per Kind]] & Sønn, [[Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S]], [[Oluf Galschiødt|O. Galschiødt]] og [[Gabriel Hanssen]] & Sønn (senere Harstad Skipsekspedisjon). Og det var her hurtigruta og lokalbåtene ble ekspedert. Ekspeditørene hadde sine lager på kaiplanet og kontorer i byggets første etasje. Det var stor aktivitet med lasting og lossing av båter og av forretningsfolk som hentet eller viderekarterte sine kolli. De kom enten med sine handvogner eller med innleid hesteskyss. Etter hvert kom de også med egne biler.  

Sideversjonen fra 14. okt. 2013 kl. 15:02

Mal:Thumb høyre

Havnevesenets administrasjonsbygning ligger på Rikard Kaarbøs kai fra 1880-tallet (også kalt «Dampskipskaia» eller «Ekspedisjonskaia») som Harstad kommune kjøpte i fra Kaarbø-familien i 1912.

Bygningen er fra 1920 og er tegnet av Harstad-arkitekten Sigurd Bjørhovde. Den første administrasjonsbygningen brant i 1919. Store deler av det gamle murverket var intakt og ble benyttet i den nye bygningen, som er utført i murverk og teglstein. I 2009 ble fasadene pusset opp og gitt sin opprinnelige farge.

Ennå på 1950-tallet var bygningen byens viktigste senter for varedistribusjon for handelsstanden, og de fleste av byens dampskipsekspeditører holdt til i bygningen: Bertheus J. Nilsen A/S, Per Kind & Sønn, Troms Fylkes Dampskipsselskap A/S, O. Galschiødt og Gabriel Hanssen & Sønn (senere Harstad Skipsekspedisjon). Og det var her hurtigruta og lokalbåtene ble ekspedert. Ekspeditørene hadde sine lager på kaiplanet og kontorer i byggets første etasje. Det var stor aktivitet med lasting og lossing av båter og av forretningsfolk som hentet eller viderekarterte sine kolli. De kom enten med sine handvogner eller med innleid hesteskyss. Etter hvert kom de også med egne biler.

Med sin rektangulære form og en karakteristisk og kraftfull arkitektur har bygningen i alle år fremstått som et identitetsmerke for byen. Hovedfasaden ligger på kortsiden som vender mot byen. Den er oppbygd med inngangen i midten og markert med en monumental steintrapp og ark i taket. Bygningen har stiltrekk både fra nybarokk og jugend. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen.