Helga Bakken (1883–1930): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Helga Bakken (1883–1930)|Helga Bakken]]''' (født 22. april 1883 i [[Vardal]], død 26. april 1930 i [[Kyrkjebø kommune|Kyrkjebø]]) var husmor. | '''[[Helga Bakken (1883–1930)|Helga Bakken]]''' (født 22. april 1883 i [[Vardal]], død 26. april 1930 i [[Kyrkjebø kommune|Kyrkjebø]]) var husmor. | ||
Hun var det yngste av de fire barna til snekker [[Anton Bjørklund|Anton Andersen]] ( | Hun var det yngste av de fire barna til snekker [[Anton Bjørklund|Anton Andersen]] (1850–91) og [[Ragnhild Bjørklund|Ragnhild Arnesen]] (1840–1925). Faren var fra Vardal, mens mora hadde vokst opp i Vestre Slidre i [[Valdres]]. Helgas søsken var [[Anna Myrvang|Anna]] (1873–1946), [[Andrine Myrvang|Andrine]] (1878–1946) og [[Andreas Bjørklund|Andreas]] (1880–1950) | ||
Da Helga ble født, bodde familien i ei av stuene som tilhørte garden [[Øverby (Gjøvik)|Øverby]]. Rundt 1890 bygde de huset Bjørklund på leid tomt fra [[Brattsveen (Gjøvik)|Brattsveen]]. Faren døde alt i 1891, 40 år gammal. | Da Helga ble født, bodde familien i ei av stuene som tilhørte garden [[Øverby (Gjøvik)|Øverby]]. Rundt 1890 bygde de huset Bjørklund på leid tomt fra [[Brattsveen (Gjøvik)|Brattsveen]]. Faren døde alt i 1891, 40 år gammal. | ||
I [[folketellinga 1900]] kan vi lese at både Helga og storesøstera pakka «fiskekroge ved fabrik». De og flere i Bjørklund-familien, inkludert broren | I [[folketellinga 1900]] kan vi lese at både Helga og storesøstera pakka «fiskekroge ved fabrik». De og flere i Bjørklund-familien, inkludert broren Andreas, var ansatt ved [[O. Mustad & Søn]]. Fabrikken, som lå et par kilometer fra Bjørklund, var ikke minst kjent for fiskekrokene sine. | ||
Første juledag 1908 gifta hun seg med sambygdingen | Første juledag 1908 gifta hun seg med den tre år yngre sambygdingen Mauritz Olsen Bakken (1886–1967). Han var en bror av Hans Myrvang, som var gift med Helgas storesøster Anna. Helga og Mauritz fikk disse barna: | ||
*Ruth Elisabet (1910–1930) | *Ruth Elisabet (1910–1930) | ||
*Harry Monrad (1912–1964) | *Harry Monrad (1912–1964) | ||
*Rolf (1913–1913) | *Rolf (1913–1913) | ||
*Einar Olaf ( | *Einar Olaf (1915–?) | ||
* | *Rolf (1916–2007) | ||
Familien bodde rundt 1910 i [[Ringsaker]], da Mauritz hadde fått jobb ved [[Moelven Cellulosefabrikk. Eldstebarnet Ruth ble født i Ringsaker. Familien flytta etter kort tid tilbake til vestsida av [[Mjøsa]], og de fire yngste ungene kom alle til verden på [[Gjøvik]]. | Familien bodde rundt 1910 i [[Ringsaker]], da Mauritz hadde fått jobb ved [[Moelven Cellulosefabrikk]]. Eldstebarnet Ruth ble født i Ringsaker. Familien flytta etter kort tid tilbake til vestsida av [[Mjøsa]], og de fire yngste ungene kom alle til verden på [[Gjøvik]]. | ||
Mauritz var fagarbeider, sannsynligvis elektriker, og dette var nok grunnen til at neste flytting gikk helt til [[Knarrvika]] i [[Fjell kommune]] vest for [[Bergen]]. I [[folketellinga 1920]] for Fjell er Mauritz Bakken titulert som «Formann for elektrikkerne i Knarrevik». Her dreiv sambygdingen Ole Stein Mustad, som var sønn av stortingsmann [[Maurits Mustad]] og nevø av fabrikkeier [[Hans Mustad]], en kunstgjødselfabrikk. Bedriften, som het [[Den Norske Superfosfatfabrikk]], gikk konkurs i 1923. | Mauritz var fagarbeider, sannsynligvis elektriker, og dette var nok grunnen til at neste flytting gikk helt til [[Knarrvika]] i [[Fjell kommune]] vest for [[Bergen]]. I [[folketellinga 1920]] for Fjell er Mauritz Bakken titulert som «Formann for elektrikkerne i Knarrevik». Her dreiv sambygdingen [[Ole Stein Mustad]], som var sønn av stortingsmann [[Maurits Mustad]] og nevø av fabrikkeier [[Hans Mustad]], en kunstgjødselfabrikk. Bedriften, som het [[Den Norske Superfosfatfabrikk]], gikk konkurs i 1923. | ||
Bakken-familien flytta videre til et annet industristed på Vestlandet, nemlig [[Høyanger]]. Her døde Helga i 1930, bare 47 år gammal. | Bakken-familien flytta videre til et annet industristed på Vestlandet, nemlig [[Høyanger]] i daværende Kyrkjebø kommune. Her døde Helga i 1930, bare 47 år gammal. Enkemannen Mauritz, som var kontrollør og reparatør ved [[Høyangfallene]], gifta seg seinere opp att. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01037090002985|Helga Antons.|1900|Vardal herred}} | *{{folketelling|pf01037090002985|Helga Antons.|1900|Vardal herred}} | ||
*{{hbr1-1|pf01037090002985|Helga Bakken}}. | *{{hbr1-1|pf01037090002985|Helga Bakken}}. | ||
Nåværende revisjon fra 30. sep. 2022 kl. 14:27
Helga Bakken (født 22. april 1883 i Vardal, død 26. april 1930 i Kyrkjebø) var husmor.
Hun var det yngste av de fire barna til snekker Anton Andersen (1850–91) og Ragnhild Arnesen (1840–1925). Faren var fra Vardal, mens mora hadde vokst opp i Vestre Slidre i Valdres. Helgas søsken var Anna (1873–1946), Andrine (1878–1946) og Andreas (1880–1950)
Da Helga ble født, bodde familien i ei av stuene som tilhørte garden Øverby. Rundt 1890 bygde de huset Bjørklund på leid tomt fra Brattsveen. Faren døde alt i 1891, 40 år gammal.
I folketellinga 1900 kan vi lese at både Helga og storesøstera pakka «fiskekroge ved fabrik». De og flere i Bjørklund-familien, inkludert broren Andreas, var ansatt ved O. Mustad & Søn. Fabrikken, som lå et par kilometer fra Bjørklund, var ikke minst kjent for fiskekrokene sine.
Første juledag 1908 gifta hun seg med den tre år yngre sambygdingen Mauritz Olsen Bakken (1886–1967). Han var en bror av Hans Myrvang, som var gift med Helgas storesøster Anna. Helga og Mauritz fikk disse barna:
- Ruth Elisabet (1910–1930)
- Harry Monrad (1912–1964)
- Rolf (1913–1913)
- Einar Olaf (1915–?)
- Rolf (1916–2007)
Familien bodde rundt 1910 i Ringsaker, da Mauritz hadde fått jobb ved Moelven Cellulosefabrikk. Eldstebarnet Ruth ble født i Ringsaker. Familien flytta etter kort tid tilbake til vestsida av Mjøsa, og de fire yngste ungene kom alle til verden på Gjøvik.
Mauritz var fagarbeider, sannsynligvis elektriker, og dette var nok grunnen til at neste flytting gikk helt til Knarrvika i Fjell kommune vest for Bergen. I folketellinga 1920 for Fjell er Mauritz Bakken titulert som «Formann for elektrikkerne i Knarrevik». Her dreiv sambygdingen Ole Stein Mustad, som var sønn av stortingsmann Maurits Mustad og nevø av fabrikkeier Hans Mustad, en kunstgjødselfabrikk. Bedriften, som het Den Norske Superfosfatfabrikk, gikk konkurs i 1923.
Bakken-familien flytta videre til et annet industristed på Vestlandet, nemlig Høyanger i daværende Kyrkjebø kommune. Her døde Helga i 1930, bare 47 år gammal. Enkemannen Mauritz, som var kontrollør og reparatør ved Høyangfallene, gifta seg seinere opp att.
Kilder og litteratur
- Helga Antons. i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Helga Bakken i Historisk befolkningsregister.
- Helga Bakken (avdød) i Klokkerbok B4 1914-1937 for Kyrkjebø sokn, Lavik prestegjeld.
- Slektsoversikt som er utarbeida av Per Erik Myrvang (2019).