Skribenter
95 749
redigeringer
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | '''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng ( | <onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker [[Hans Andersen Kirkeng (1838–1898)|Hans Andersen Kirkeng]] (1838–1898) og [[Johanne Marie Sæves (1843–1886)|Johanne Marie Sæves]] (1843–1886), og forble ugift.</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | ||
Helga Eng tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | Helga Eng tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | ||
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar 1913. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | ||
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole. | {{thumb|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg|Arkitekt [[Magnus Poulsson]]s tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.|type=Tegning|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] (1932)}} | ||
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]]. | |||
I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66. | I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i [[Sogn hageby]]. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Helga Eng gravminne Oslo.jpg|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag): | I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 38: | Linje 39: | ||
Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | ||
''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]'' | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 66: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||
{{F2}} |