Skribenter
96 201
redigeringer
→Samfunnssyn
(→Kunst) |
|||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
I stedet for å bruke formuen på seg selv og sine nærmeste, kjente Væringsaasen en forpliktelse overfor fellesskapet og for å utvikle sine medborgeres muligheter. Hans grunntanke var at alle hadde muligheten til å gjøre det godt i sine liv og bidra positivt til samfunnet og fellesskapet dersom de bare fikk nødvendige ressurser til å komme i gang. | I stedet for å bruke formuen på seg selv og sine nærmeste, kjente Væringsaasen en forpliktelse overfor fellesskapet og for å utvikle sine medborgeres muligheter. Hans grunntanke var at alle hadde muligheten til å gjøre det godt i sine liv og bidra positivt til samfunnet og fellesskapet dersom de bare fikk nødvendige ressurser til å komme i gang. | ||
=== Hjelp til selvhjelp === | |||
Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av [[norrønt]] ''Alfarheim'', «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. | Han brukte derfor formuen til å utvikle andre menneskers muligheter, blant annet gjennom stipender til unge menneskers skolegang. Han gjorde midler tilgjengelig til hjelp til selvhjelp-tiltak, som i 1868 ved etablering av Alfarheim Besparelsesforening, den første kooperative butikken i Elverum («Elverum» kommer av [[norrønt]] ''Alfarheim'', «elvheim»). I 1876 ble han valgt til den første formannen i Spareforeningenes Samlag i Norge. Dette var virksomheter som hadde til hensikt å gjøre ubemidlete menneskers hverdag enklere og bedre og hjalp folk til å dekke daglige behov og spare opp midler framfor å bli skyldig penger. | ||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar'' | === Folkeopplysning === | ||
I tråd med sine grudtvigske idealer, inkluderte folkeopplysningstanken for Væringsaasen også arbeiderne. I [[1868]] opprettet han Alfarheim Arbeidersamfunn, som blant annet hadde et leserom med 500 bøker til fritt utlån, og han organiserte tegneundervisning på sommeren. Sammen med andre bidro han blant annet til å etablere en rekke skoler, deriblant en husflidsskole og [[Elverum lærerskole]] i 1892 under navnet ''Elverum friseminar''. | |||
=== Flaggsaken === | |||
Han engasjerte seg tidlig i [[Flaggsaka|flaggsaken]] og fra 1877 gjenopptok han bruken av det rene norske flagget fra 1821 uten unionsmerket, den såkalte «[[sildesalaten]]». Han delte ut norske flagg til barneskolene i Elverum og kjøpte en stipe av tomten foran kommunelokalene ''Gråberg'' slik at han kunne heise flagget i full offentlighet på egen eiendom. | |||
=== Politisk til venstre === | |||
Også økonomisk hadde han omtanke for arbeidsfolk. På Aadals Brug prøvde han å få til en ordning hvor arbeiderne fikk en andel av overskuddet, men møtte for stor motstand hos de andre eierne, slik at prøveordningen strandet. | |||
Han gikk på tvers av sitt sosiale miljø, og sto på venstresiden i politikken. Han var mef på å stifte et venstrelag på Elverum og var 28. januar 1884 med å stifte [[Venstre|Norges Venstreforening]] i [[Kristiania]], hvor han satt i styret som ble ledet av [[Johan Sverdrup]]. Slik spilte han også en nasjonal politisk rolle, men hadde selv ingen personlige ambisjoner innenfor rikspolitikken. Han ble valgt til ordfører på Elverum i 1893, men ba seg fritatt allerede etter 1,5 måned da han ikke ønsket slike fremtredende posisjoner. Han avslo også å stille som kandidat til [[Stortinget]]. | |||
=== Kunstnermesen === | |||
{{thumb|Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png|[[Bjørnstjerne Bjørnson]]s gravferd 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går Væringsaasen som var marskalk.|[[Mittet & Co.]]|1910}} | {{thumb|Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png|[[Bjørnstjerne Bjørnson]]s gravferd 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går Væringsaasen som var marskalk.|[[Mittet & Co.]]|1910}} | ||
Men han pleiet omgang med en bred krets av datidens innflytelsesrike personer, som [[Søren Jaabæk]], [[Ole Anton Qvam]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han hadde kontakt med og hjalp en rekke kunstnere, som [[Hans Uthuslien]], [[Knud Bergslien]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]]. Mange forfattere fikk også støtte av Væringsaasen, som [[Sven Moren]]. Han etablerte Alfarheim Bokhandel og Forlag i Elverum, og var blant andre Morens første forlegger. | Men han pleiet omgang med en bred krets av datidens innflytelsesrike personer, som [[Søren Jaabæk]], [[Ole Anton Qvam]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han hadde kontakt med og hjalp en rekke kunstnere, som [[Hans Uthuslien]], [[Knud Bergslien]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] og [[Erik Werenskiold]]. Mange forfattere fikk også støtte av Væringsaasen, som [[Sven Moren]]. Han etablerte Alfarheim Bokhandel og Forlag i Elverum, og var blant andre Morens første forlegger. | ||
=== Sentrale politiske saker === | |||
Øvrige politiske saker han engasjerte seg i var de store nasjonale politiske sakene som avholdssaken, målsaken og skyttersaken. Han var opptatt av kvinnesaken, noe som også kom fram gjennom de mulighetene han ga sine døtre til å utvikle seg, gjennom utdannelse, forretningsreiser til utlandet og deltakelse i forretningsdriften i Norge. | Øvrige politiske saker han engasjerte seg i var de store nasjonale politiske sakene som avholdssaken, målsaken og skyttersaken. Han var opptatt av kvinnesaken, noe som også kom fram gjennom de mulighetene han ga sine døtre til å utvikle seg, gjennom utdannelse, forretningsreiser til utlandet og deltakelse i forretningsdriften i Norge. | ||