Skribenter
96 201
redigeringer
→Hellefos under 2. verdenskrig
| Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Orkla]] overtok NEA-gruppen, og Hokksund-bedriften tok navneskifte til Borregaard-Hellefos i 1992. Fabrikken ble nå en ganske liten del av et stort konsern, men toppleder [[Jens P. Heyerdahl]] kom til Hokksund og forsikret om at Orkla ønsket å satse tungt i treforedling. Dette materialiserte seg først i beslutningen om å investere i nytt blekeri, som stod ferdig i 1984. | [[Orkla]] overtok NEA-gruppen, og Hokksund-bedriften tok navneskifte til Borregaard-Hellefos i 1992. Fabrikken ble nå en ganske liten del av et stort konsern, men toppleder [[Jens P. Heyerdahl]] kom til Hokksund og forsikret om at Orkla ønsket å satse tungt i treforedling. Dette materialiserte seg først i beslutningen om å investere i nytt blekeri, som stod ferdig i 1984. | ||
== Hellefos under | == Hellefos under andre verdenskrig == | ||
Da [[ | Da [[andre verdenskrig]] startet 1. september 1939, fikk det i første omgang ikke store følger for næringslivet i Norge. Noen markeder gikk tapt, men konkurrenter forsvant samtidig. Fra 1936 hadde norske, svenske og finske papirprodusenter gått sammen om å øke prisene, men som følge av krigen sprakk dette samarbeidet. Dermed steg prisene enda mer, men det gjorde også råvareprisene. Mange nordmenn trodde at krigen ville være over på kort tid, og nesten ingen tenkte på muligheten for at Norge stod i alvorlig fare for å bli okkupert. 9. april kom derfor totalt overraskende på alle. Hellefos hadde tatt sine forholdsregler ved å kjøpe inn tømmer, kull og andre råvarer. Men markedet forsvant pga fabrikkens store avhengighet av eksport til England. Allerede i april stoppet produksjonen, og den varte til over sommeren. Norge kapitulerte militært 10. juni 1940, men tyskerne ønsket å få i gang norsk industri igjen under sin kommando. | ||
Papirproduksjonen i landet gikk nå inn i en kvoteordning, og det var bare lov til å selge til markeder i Tyskland og Danmark under | Papirproduksjonen i landet gikk nå inn i en kvoteordning, og det var bare lov til å selge til markeder i Tyskland og Danmark under «globalkontrakten». Innenlandssalget administrerte papirprodusentene selv under «innenlandskonvensjonen», men under overvåking av okkupasjonsmakten. Salget til Tyskland og Danmark representerte bare 1/4 av produksjonskapasiteten. Hellefos produserte derfor tilnærmet normalt fra oktober og fram til nyttår, men stanset da igjen pga kullmangel. | ||
Kull kom fra Tyskland, men skipskapasiteten var ikke stor nok. Eksportbedrifter kunne ikke lenger fyre med kull, men måtte nøye seg med ved. Så ble det innført restriksjoner på vedhogst sommeren 1941, og Hellefos var derfor henvist til å vente på kull. Dette førte til stadige stopp i produksjonen under hele krigen. Produktiviten falt derfor langt under 1930-årene, og de ansatte ble sendt på vedhogst i perioder. De strenge isforholdene i Drammenselva i 1940, 1941 og 1942 betydde også sitt for driften. | Kull kom fra Tyskland, men skipskapasiteten var ikke stor nok. Eksportbedrifter kunne ikke lenger fyre med kull, men måtte nøye seg med ved. Så ble det innført restriksjoner på vedhogst sommeren 1941, og Hellefos var derfor henvist til å vente på kull. Dette førte til stadige stopp i produksjonen under hele krigen. Produktiviten falt derfor langt under 1930-årene, og de ansatte ble sendt på vedhogst i perioder. De strenge isforholdene i Drammenselva i 1940, 1941 og 1942 betydde også sitt for driften. | ||