Skribenter
95 749
redigeringer
→Nye papirkvaliteter underveis
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Rusten tok straks initiativ til en vurdering av nye papirkvaliteter som kunne gi høyere priser. I første omgang ble det gjort vurdering av de aktuelle papirkvaliteter: standard avis, forbedret avis, offset avis, magasinpapir, bestrøket magasinpapir og annet treholdig trykkpapir. Hellefos hadde begynt å tenke i nye baner for å bli mindre avhengig av avispapir. En annen faktor var den voldsomme | Rusten tok straks initiativ til en vurdering av nye papirkvaliteter som kunne gi høyere priser. I første omgang ble det gjort vurdering av de aktuelle papirkvaliteter: standard avis, forbedret avis, offset avis, magasinpapir, bestrøket magasinpapir og annet treholdig trykkpapir. Hellefos hadde begynt å tenke i nye baner for å bli mindre avhengig av avispapir. En annen faktor var den voldsomme | ||
konkurransekraften fra storbedriftene Follum og Union og det nystartede Nordenfjeldske treforedling. Pga sine gigantiske maskiner produserte de mye billigere enn hva Hellefos kunne gjøre seg forhåpning om. | konkurransekraften fra storbedriftene [[Follum Fabrikker|Follum]] og Union og det nystartede Nordenfjeldske treforedling. Pga sine gigantiske maskiner produserte de mye billigere enn hva Hellefos kunne gjøre seg forhåpning om. | ||
Bedriften var imidlertid tidlig ute med å stille spørsmålet, og hadde god tid til å eksperimentere med spesialpapir uten å ta sjansen på at fabrikken gikk overende på kort sikt. Avispapir kom uansett til å utgjøre standardproduksjon i lang tid, men produksjon av spesialpapir med mulighet for å oppnå høyere priser inngikk nå som den langsiktige målsetningen. | Bedriften var imidlertid tidlig ute med å stille spørsmålet, og hadde god tid til å eksperimentere med spesialpapir uten å ta sjansen på at fabrikken gikk overende på kort sikt. Avispapir kom uansett til å utgjøre standardproduksjon i lang tid, men produksjon av spesialpapir med mulighet for å oppnå høyere priser inngikk nå som den langsiktige målsetningen. | ||
Jakten på nye produkter betød også leting etter nye kunder. Den første prøveproduksjonen bestod av | Jakten på nye produkter betød også leting etter nye kunder. Den første prøveproduksjonen bestod av «bulky news» (bokpapir), som gikk til [[Møllers boktrykkeri]] i Drammen, [[Aktietrykkeriet (Trondheim)|Aktietrykkeriet]] i Trondheim, til Danmark og til Malaysia. En annen prøveproduksjon startet i 1971 basert på bleket tremasse. Dette endte i bygging av et bleketårn hvor tremasen ble pumpet oppover i tårnet og blandet med natriumhydrosulfitt før den gikk inn i fabrikken og tilsatt cellulose. Dette var bleket offset-papir som fikk navnet "Snow Press". Det hadde tatt 3-4 år å finne gode alternativer til avispapir, og denne utviklingen la standard i mange år fremover. Det handlet om kvalitet, fleksibilitet og utsikten til å ta ut en større fortjeneste. For å få høyeste kvalitet var det nødvendig enda en gang å gjøre forandringer på maskinen. | ||
I 1980 gikk det helt optimalt for Hellefos med veldig god avsetning og gjennombrudd for Snow Press og bred spekter av bleket trykkpapir. Ulempen var mange kvalitetsoverganger. Men bedriften innså at andre avispapirfabrikker også kom til å produsere forbedrede kvaliteter. Derfor lanserte salgsavdelingen en ny superkvalitet med større lyshet, men det krevde et nytt blekeri hvor hydrogenperoxyd erstattet natriumhydrosulfitt. De fant ett fullt brukbart blekeri hos Gøta Bruk i Sverige til 1/3 av nypris, som det kom i drift i 1984. Nå ble det mulig å omstille til produksjon av masse med ulik lyshetsgrad, som dessuten inkluderte ubleket masse. Hellefos valgte å satse på nisjer i markedet hvor kunder hadde mulighet til å bestille små partier med korte leveringsfrister. Ved å tilby blekede kvaliteter på 70 og 75 ISO kom flere kunder til, og prisene steg på Snowbulk, Snowbook, Snowpress og Snowbright. Tidlig i 1980-årene utgjorde avispapir fortsatt 1/3 av årsproduksjonen, og en ulempe var de kvoteforhandlinger som gjaldt på innenlandsmarkedet. Hellefos tjente lite penger på dette, men problemet ble omgått ved at Dagbladet gikk i 1984 gikk over til 45 grams papir, noe som fabrikken ikke hadde mulighet til å produsere. Dermed hadde den lengste forretningsforbindelsen av alle opphørt. | I 1980 gikk det helt optimalt for Hellefos med veldig god avsetning og gjennombrudd for Snow Press og bred spekter av bleket trykkpapir. Ulempen var mange kvalitetsoverganger. Men bedriften innså at andre avispapirfabrikker også kom til å produsere forbedrede kvaliteter. Derfor lanserte salgsavdelingen en ny superkvalitet med større lyshet, men det krevde et nytt blekeri hvor hydrogenperoxyd erstattet natriumhydrosulfitt. De fant ett fullt brukbart blekeri hos Gøta Bruk i Sverige til 1/3 av nypris, som det kom i drift i 1984. Nå ble det mulig å omstille til produksjon av masse med ulik lyshetsgrad, som dessuten inkluderte ubleket masse. Hellefos valgte å satse på nisjer i markedet hvor kunder hadde mulighet til å bestille små partier med korte leveringsfrister. Ved å tilby blekede kvaliteter på 70 og 75 ISO kom flere kunder til, og prisene steg på Snowbulk, Snowbook, Snowpress og Snowbright. Tidlig i 1980-årene utgjorde avispapir fortsatt 1/3 av årsproduksjonen, og en ulempe var de kvoteforhandlinger som gjaldt på innenlandsmarkedet. Hellefos tjente lite penger på dette, men problemet ble omgått ved at Dagbladet gikk i 1984 gikk over til 45 grams papir, noe som fabrikken ikke hadde mulighet til å produsere. Dermed hadde den lengste forretningsforbindelsen av alle opphørt. | ||