Henrik Greve Hille: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Henrik Greve Hille biskop.jpg|Henrik Greve Hille.|Hentet fra ''Studentene fra 1899'' (1924)}} | ||
'''[[Henrik Greve Hille]]''' (født [[1. oktober]] [[1881]] i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] i [[Hedmark]], død [[31. mai]] [[1946]] på [[Hamar]]) var [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]] fra [[1934]] til sin død, med et avbrudd fra [[1942]] til [[1945]] da han var avsatt av [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Han var en aktiv deltaker i [[kirkestriden]], kampen mot nazifisering av [[Den norske kirke]]. | {{thumb| Arnoldus Hille familegravminne Oslo.jpg| Henrik Greve Hille er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Henrik Greve Hille]]''' (født [[1. oktober]] [[1881]] i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] i [[Hedmark]], død [[31. mai]] [[1946]] på [[Hamar]]) var [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]] fra [[1934]] til sin død, med et avbrudd fra [[1942]] til [[1945]] da han var avsatt av [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Han var en aktiv deltaker i [[kirkekampen|kirkestriden]], kampen mot nazifisering av [[Den norske kirke]]. | |||
Han var sønn av [[Arnoldus Hille (1829-1919)|Arnoldus Hille]] og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i [[1887]] biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt [[cand.theol.]] i [[1905]] virket Henrik Greve Hille fra [[1906]] til [[1913]] som lærer på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i [[Oslo|Kristiania]], for deretter å bli hjelpeprest ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania i [[1913]]. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I [[1918]] ble han sogneprest i [[Varteig]], hvor han samme år fikk sønnen [[Arnoldus Hille (1919-2002)|Arnoldus Hille]] med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen [[Harald Hille]], som ble arkitekt. I [[1922]] fikk de datteren Elisabeth, og i [[1923]] sønnen [[Georg Hille|Georg]], som i [[1974]] ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra [[1926]] til [[1931]] var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til [[1934]]. Han ble så valgt til biskop av Hamar. | Han var sønn av [[Arnoldus Hille (1829-1919)|Arnoldus Hille]] og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i [[1887]] biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt [[cand.theol.]] i [[1905]] virket Henrik Greve Hille fra [[1906]] til [[1913]] som lærer på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i [[Oslo|Kristiania]], for deretter å bli hjelpeprest ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania i [[1913]]. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I [[1918]] ble han sogneprest i [[Varteig prestegjeld|Varteig]], hvor han samme år fikk sønnen [[Arnoldus Hille (1919-2002)|Arnoldus Hille]] med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen [[Harald Hille]], som ble arkitekt. I [[1922]] fikk de datteren Elisabeth, og i [[1923]] sønnen [[Georg Hille|Georg]], som i [[1974]] ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra [[1926]] til [[1931]] var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til [[1934]]. Han ble så valgt til biskop av Hamar. | ||
Den [[24. februar]] [[1942]] la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. [[Georg Falck-Hansen]], og senere [[Sigurd Haga]], satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i [[Den midlertidige kirkeledelse]], som koordinerte [[kirkestriden]]. Dette var ved siden av [[lærerstriden]] et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i [[Hjemmefrontens ledelse]] og ble arrestert i [[1944]]. | Den [[24. februar]] [[1942]] la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. [[Georg Falck-Hansen]], og senere [[Sigurd Haga]], satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i [[Den midlertidige kirkeledelse]], som koordinerte [[kirkestriden under andre verdenskrig|kirkestriden]]. Dette var ved siden av [[lærerstriden]] et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i [[Hjemmefrontens ledelse]] og ble arrestert i [[1944]]. | ||
Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn [[Ronald Fangen]] før han selv døde i mai [[1946]]. | Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn [[Ronald Fangen]] før han selv døde i mai [[1946]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/Henrik_Greve_Hille Henrik Greve Hille] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Henrik_Greve_Hille Henrik Greve Hille] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer;jsessionid=675a134f432772715b744c46ce51?aktorId=no-a1450-03000000037375 Hille, Henrik Greve] på Statsarkivet i Hamars hjemmeside | * [http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer;jsessionid=675a134f432772715b744c46ce51?aktorId=no-a1450-03000000037375 Hille, Henrik Greve] på Statsarkivet i Hamars hjemmeside | ||
*''Studentene fra 1899''. Utg. (Grøndahl). 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070307048}}. | |||
* {{folketelling|pf01036392102571|Henrik Greve Hille|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392102571|Henrik Greve Hille}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hille, Henrik Greve}} | {{DEFAULTSORT:Hille, Henrik Greve}} | ||
[[Kategori:Biskoper | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hamar bispedømme]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | |||
[[Kategori:Varteig]] | [[Kategori:Varteig]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1946]] | [[Kategori:Dødsfall i 1946]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. sep. 2022 kl. 10:35
Henrik Greve Hille (født 1. oktober 1881 i Vang i Hedmark, død 31. mai 1946 på Hamar) var biskop av Hamar fra 1934 til sin død, med et avbrudd fra 1942 til 1945 da han var avsatt av NS-myndighetene. Han var en aktiv deltaker i kirkestriden, kampen mot nazifisering av Den norske kirke.
Han var sønn av Arnoldus Hille og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i 1887 biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt cand.theol. i 1905 virket Henrik Greve Hille fra 1906 til 1913 som lærer på Frogner skole i Kristiania, for deretter å bli hjelpeprest ved Vår Frelsers kirke i Kristiania i 1913. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I 1918 ble han sogneprest i Varteig, hvor han samme år fikk sønnen Arnoldus Hille med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen Harald Hille, som ble arkitekt. I 1922 fikk de datteren Elisabeth, og i 1923 sønnen Georg, som i 1974 ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra 1926 til 1931 var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til 1934. Han ble så valgt til biskop av Hamar.
Den 24. februar 1942 la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. Georg Falck-Hansen, og senere Sigurd Haga, satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i Den midlertidige kirkeledelse, som koordinerte kirkestriden. Dette var ved siden av lærerstriden et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i Hjemmefrontens ledelse og ble arrestert i 1944.
Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn Ronald Fangen før han selv døde i mai 1946.
Kilder
- Henrik Greve Hille i Store norske leksikon
- Hille, Henrik Greve på Statsarkivet i Hamars hjemmeside
- Studentene fra 1899. Utg. (Grøndahl). 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Henrik Greve Hille i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.