Henrik Jansson (1855-1915)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Henrik Jansson (født 10. juni 1855 i Nordmark, Värmland, Sverige, død 26. mai 1915 i Filipstad) var livstidsfange ved Akershus straffeanstalt etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.

Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876

Foto: Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)

Oppvekst

Henrik Jonsson ble født i det lille tettstedet Grundsjöhyttan i prestesognet Nordmark i Värmland av foreldrene Jan Christoffersson (1803-1879) og Anna Nilsdotter (1814-1864). Familien hadde totalt 6 barn, Greta (1837), Anna Lena (1839), Magnus (1842), Nils Johan (1845), Jan (1849), Jonas (1853) og Henrik. Det var dårlige og fattige kår i familien. Barna Greta og Nils Johan døde før Henrik ble født, og faren hadde kun tilfeldige jobber i gruven i nærheten som inntekt. I 1864, da Henrik er 9 år gammel, dør moren av tuberkulose, og Henrik blir overtatt av fattigmyndighetene. Han flyttes rundt på forskjellige gårder i sognet hvor han kunne arbeide for føden. Faren blir også støttet av fattigvesenet. I 1870, året da Henrik ble konfirmert, dør broren hans, Jonas. I 1874, stoppes fattigvesenets støtte, og brødrene Jan og Henrik må klare seg selv. Broren flytter til nabokommunen for å arbeide, mens Henrik streifer nordover inn i Dalarna. Men Henrik klarer ikke å skaffe nok penger med tilfeldige jobbe, og må snart ty til tyverier for å overleve.

Arrestasjoner i Sverige

2 måneder etter at han flytter hjemmenifra, i januar 1874, arresteres Henrik for lommetyveri. Han får sin første fengselsdom, og dømmes til 1 år og 6 måneder straffearbeid ved Malungs häradsrätt. Han løslates 4. mars 1875, men fanges snart igjen, og 28 mai 1875 får han sin 2. dom i samme rett for innbruddstyveri, igjen 1 år og 6 måneder straffearbeid. Dette gjentar seg når han løslates i 1876, hvor han dømmes til fengsel for innbrudd og tyveri, og denne gang til 4 års straffearbeid som han må sone på Långholmen i Stockholm. Mens han sitter på Långholmen dør hans far i 1879 i "toftiga villkor", og broren Jan i 1880. Jan faller ned i en "kolmina" hvor han forbrenner. Når Henrik løslates 28. august 1880, klarer han holde seg borte fra lovmyndighetene nesten et helt år før han igjen fakkes. Denne gang dømmes han til 4 år for tyveri, samt 6 måneder for forfalskning av sin presteattest. Han mister også sine medborgerlige rettigheter for alltid. Henrik soner igjen på Långholmen fra 14 juni 1881. Under soningen har Henrik et par episoder hvor han straffes med isolasjon, og mørkecelle, bl.a. for å ha forsøkt å kaste en stor stein på en medfange. 24. september 1885 løslates Henrik fra Långholmen.

Turtermordet

Reise fra Sverige

Fra Långholmen blir Henrik utstyrt med en presteattest og passerseddel som krever at han tar toget hjem til Nordmark i Värmland, og innen 4 dager melder seg til prosten. På vei hjem, i Karlstad (største by i Värmland) fikk han utbetalt lønnen, 35 kroner, fra fengslet som han hadde opptjent de siste 4 årene. Han bestemmer seg da å dra til Kristiania istedenfor. Henrik har hverken bosted eller familie lengre i hjembydga, og vil dra til Kristiania for å se etter arbeid. Han selger i tillegg et par knapper, og kjøper en seildukskoffert, og hopper på toget til Kristiania, hvor han ankommer søndagskvelden den 27. september 1885.

Drapet

Morgen etter tar han bena fatt igjennom byen, og kjøper et trekkspill, og følger Maridalsveien nordover. Han sier at han fulgte denne veien siden den hadde telefonstolper, så han trodde den ledet til en stor by, hvor han kunne få arbeid. Henrik var tydeligvis ikke imponert over størrelsen til Kristiania, og antok at en bedre by var å finne nordover. Langs veien rev han istykker sin presteattest og passerkort fra fengslet i Stockholm, da han hadde brutt meldeplikten sin, og ikke ville identifiseres, og kastet papirbitene i veikanten. Deretter, etter en stund, traff han en mann og en kone som han spurte om de visste om noe arbeid var å finne. Mannen pekte ut, og foreslo, en avsidiges gård som Henrik ble fortalt het Turter. Mannen og kona gav også Henrik sladder om eieren av gården. Det var skredder Anders Christensen, 55 år gammel og pukkelrygget, som bodde der alene etter å ha kommet hjem fra Amerika samme år etter å ha vært der i 17 år. Han hadde spart opp seg en del penger der borte, og hadde kjøpt gården Turter for 12.000 kr ved hjemkomst. Paret sa også at Christensen var fysisk redusert, han hadde pukkelrydd, og spiste sine måltider ute. Henrik gikk inn på gården, traff mannen, og fikk beskjed om at han kunne få arbeid hvis han holdt kosten selv. Henrik var ikke interessert i dette, men fikk istedenfor en annen plan. Han oppdaget en kostbar Amerika-koffert i stua, og han antok at her var det verdisaker han kunne ta når Christensen var ute og spiste kveldsmat, og selv skaffe en reise til Amerika. Etter at Henrik har gått fra gården, og tok innom gården Nes hvor han fikk melk, bestemte han seg for å dra tilbake til Turter. Han lusket rundt i skogen utenfor Turter noen timer, og ventet så på at Christensen skulle gå. Men da han så igjennom vinduet at Christensen satt og spiste, endret Henrik planen. Han tok et løst stag fra en vogn på gårdsplassen, og ventet ved kjøkkenutgangen på at Christensen skulle komme ut og ta inn hestene som gikk ute. Når Christensen etter kort tid kom ut, slo Henrik ham flere ganger hard i hodet med vognstaget. Mannen falt om, men etter en liten stund satt han seg opp igjen, og da Henrik synes han hørte folk oppe på veien, slo han Christensen igjen hardt flere ganger. Han drog den livløse Christensen inn i huset, som fremdeles ynket seg, og brøt deretter opp kofferten han hadde spanet ut, hvor han fant et et gull-ur og andre verdisaker. Han tok også 45 kroner, og noe han trodde var veridpapirer, men fant ikke de pengebeløpene han hadde håpet på.

Flukten

Henrik forstod at handlingen hans var alvorlig, og flyktet etter veien og skogen nordover og dro mot svenskegrensen. Han kastet seg snart fra seg trekkpsillet og seildukssekken sin, og rev i stykker papirene han hadde stjålet da han så de kun var kvitteringer. Han tok fergen over Mjøsa, hvor han oppdaget i avisene at Christensen var død, og kastet fra seg tyvegodset i sjøen. Han streifet deretter inn i Sverige.

Etterforskning og arrestasjon

I mellomtiden var drapet på Christensen blitt oppdaget. Naboen til Christensen, på gården Hauger, hadde hørt skrikene til Christensen og dratt over til Turter. Men da naboen så blodpølen utenfor kjøkkeninngangen hadde han snudd og sprunget etter hjelp fra 2 andre nabogårder. Naboen og to andre menn gikk så inn i huset på Turter, oppdaget Christensen, og fikk tilkalt lensmannen som gjorde de første undersøkelsene, og tilkalte deretter Kristiania-politiet. Drapet skapte store overskrifter i landes aviser, og etterforskningen fikk høy prioritet. Det ble snart klart at en svensktalende ukjent mann med trekkspill og sekk, var sett i nabolaget, og hadde både vært interessert i, og besøkt, Christensen. Men ingen visste hans identitet. 1. oktober fant 2 politimenn, betjentene Hoel og Aasgaar, de istykkerrevne papirlappene som Henrik hadde kastet fra seg i veikanten opp fra Kristiania. Bitene ble satt sammen, og hans presteattest, og passerseddel, gav politiet fullt navn og signalement til en svensk nylig løslatt straffefange. Et signalement som stemte overens med vitnene som hadde sett svensken langs veien. Noen dager ble papirbitene til kvitteringen også funnet, ved en gård hvor Henrik hadde fått noe å drikke. Henrik Jansson ble etterlyst i Norge og Sverige, og nyhetene i avisene medførte mange "iaktagelser" av mistenkte rundt om i Norge, som politiet måtte følge opp på. Tilslutt fikk politiet sikre spor langs fluktruten til Henrik, og politiet fulgte sporet over til Sverige, hvor også svenske myndigheter deltok. Jakten fikk stor oppmerksomhet i media, og oppdateringene på når spor ble mistet og nye dukket opp, ble behørig dekket av avisene. Det var også tydelig misnøye i norske aviser om at svensk politi ikke tok jobben på nok alvor, og at Henrik stadig unslapp pga dem. Men 4. november ble Henrik tilslutt arrestert i Mora, Dalarna, i Sverige. Konen som leide ut værelse som Henrik overnattet i, gjenkjente beskrivelsen hans, og meldte ifra til politiet. Han ble deretter transportert til Norge med tog, og selv om han forsøkte seg med en flukt fra toget ved å bryte opp taket der han satt, ankom han i jern og innsatt i Kristiania distriktsfengsel 20. november 1885.

Rettsaken

Rettsaken mot Henrik Jansson var et sett med offentlige forhørssesjoner, blandet med samtaler og befaringer på åstedet hvor Henrik deltok. Akers sorenskriverkontor holdt forhørene i Kristianias Byretts lille sal, og var ledet av konstituert sorenskriver Vilhelm Siewers. Henrik nektet den første tiden hardnakket om at han hadde noe med drapet å gjøre, og forklarte at han hadde vært i Maridalen, men bare vært på Turter gård for å spørre etter arbeid. Det var mange vitner og påstander som kom fram i forhørene, og sammenblandingen med hva folk hadde lest i aviser, og hva som var rykter og fakta ble del av vitneutsagnene. Da et vitne under ed sier han så Henrik Jansson i omrdået med trekkspill og seildukskoffert dagen etter drapet, reiste Henrik seg fra benken og ropte "Om ni svär på det der, saa svär ni ind i Helvete". Deretter satt han seg ned, og etter en liten stund ba han om å få snakke alene med forhørslederen Siewers. Henrik tilstod så sine ugjerninger, men mente han ikke hadde tilsikt å drepe Christensen.

Dom

Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom 16. januar, hvor Henrik dømmes til døden: "for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemming dømt til at have sit Liv Forbrudt". Avisene skriver "Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro". 15. februar ble dommen deretter bekreftet av "Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling", selv om denne fremhever at kun innbruddet og ikke drapet syntes planlagt. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen også ble bekreftet 6. mai 1886, men under dissens. Flertallet mente at mordet var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning. Justisdepartementet kom med sin politisk innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "befales fuldbyrdet uden Formildelse". Flertallet i statsådet endret denne instillingen derimot, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid". Kong Oscar II fulgte dette opp og bekreftet instillingen om å gjøre om dommn til livstid straffearbeid, i kongelig resulosjon av 17. juli 1886. Henrik Jansson ble således sluttlig overført til Akershus straffeanstalt 27. juli 1886 for soning av sin livstidsstraff.

Belønninger

Det var utlovet en dusør på 500 kr som del av etterlysningen av Henrik Jansson, og 400 kr av disse ble utbetalt til konen i Mora, Sverige, som fikk Jansson arrestert, og resterende 100 kr til to privatpersoner som hjalp til med pågripelsen der. Politimesteren i Kristiania hadde også utlovet 200 kr i belønning til den i politiet som kom på spor av gjerningsmannen etter mordet. Denne belønningen gikk til betjentene som fant papirlappene som var Janssons attest og passerseddel.

Interesse fra offentligheten

Rettsaken ble dekket omfattende i landets aviser, skillingsviser produsert og solgt, og fasinasjonen rundt de tabloid-aktige detaljene stor blant folk. Oppmøtet var stort ved de offentlige forhørene, spesielt fra de lavere klassesikt. "Hele Trævarehandlerens Armé af Kutorvsgutter og en Deputation af Nytorvets Madamer var mødt frem, og jeg ved ikke om de følte et Slags Aanderligt eller legemligt Slægskab", er en nedlatende kommentar fra en journalist etter første forhør. Beskrivelsen av hans opptreden og utseende i avsiene ble derfor dramatisert og detaljert. "Dog er der noget ved hans Person, som den, der har havt Anledning til at studere ham, ikke saa let glemmer, og det er hans Øine. De er paafaldende store, men når han staar og stirrer hen da er der en mærkværdig Dybde i hans Blik", mener Bergens tidende.

Rømningsforsøk

Etter all oppmerksomheten og sikkerheten rundt Henrik Jansson, så klarte han likevel kort tid etter at han ankom Akershus, å rømme derifra. Natten til 21. oktober 1886. I fengslet hadde han blitt satt til å "plukke Drev", mao flise opp gammelt tauverk, og hadde således fått anledning til å lage sitt eget rep. Han hadde så klart file seg igjennom vinduet, og deretter fire seg ut fra cellen sin i 3. etasje, og deretter over festningsmuren. En politikonstabel som patruljerte nedre del av byen hadde oppdaget "en Person komme springende mellem Bankpladsen og Fæstningen", og uten å oppdage at personen var en rømt straffefange, tok opp jakten på ham. I Skippergata tok han igjen en anpusten Henrik Jansson, og brukte sin politikølle til å overbemanne ham, og avvæpne Jansson med den tollekniv han forsøkte å bruke. Først da de kom ned på Rådhusets politistasjon ble det oppdaget at Jansson hadde fengselsuniform på, og han ble identifsert som Henrik Jansson. Straffeanstalten ble kontaktet og forespurt om de manglet noen fanger, hvilket straffeanstalten svarte at det gjorde de ikke. Politiet ba dem om å sjekke igjen, og de ble først da oppmerksom på at Jansson ikke var i cellen sin. Han ble transportert tilbake til Akershus festning samme formiddag. Politikonstablen som fakket Jansson fikk senerer en påskjønnelse, mens Henrik ble straffet med 25 slag pryl for forsøket.

Etter løslatelse

Henrik Jansson satt fengslet på Akershus straffeantalt de neste 20 årene. I 1905 søker han om benådning. Han står registrert med god oppførsel under hele sin soning, og benådningen hans godkjennes således. 29. mars 1906 instiller Justisdepartementet at Henrik Jansson kan løslates når han har sittet 20 år, hvilket godkjennes i statsråd uken etter. 27. juli 1906 ble Henrik løslatt, og hentet av 2 politibetjenter som førte ham til "Opdagelseskontoret" for fotografering og registrering, og satt i varetekt til dagen etter hvor han ble tatt med ned til Østbanestasjonen. Henrik sier at han "nu vilde bli et andet Menneske og vie Resten af sit Liv til ærligt Arbeide". Han hadde lært snekkeryrket i fengslet, og ville ta opp dette yrket i Sverige. Politiet ble med Jansson med toget til Charlottenberg hvor Henrik ble overlevert til det lokale politiet.

Bilder

• 

  Forbryterbilde fra Stockholm, 1881

  Foto: Digitalt fargelagt. Originalbilde
• 

  Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1885

  Foto: Digitalt fargelagt. Originalbilde
• 

  Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1905

  Foto: Digitalt fargelagt. Originalbilde i Digitalarkivet
• 

  Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1906

  Foto: Digitalt fargelagt. Originalbilde i Digitalarkivet
• 

  Registreringskort fra Långholmen straffanstalt, Stockholm, 1880

• 

  Registreringskort fra Långholmen straffanstalt, Stockholm, 1885

• 

  Kart over Maridalen. Bevismateriale fra rettssaken 1885

• 

  Tegning av åsted. Bevismateriale fra rettssaken 1885

• 

  Bilde av drapsvåpen

• 

  Passerdokument, istykkerrevet. Bevismateriale fra rettssaken 1885

• 

  Presteattest, istykkerrevet. Bevismateriale fra rettssaken 1885

• 

  Kvitteringer, istykkerrevet. Bevismateriale fra rettssaken 1885

• 

  Etterlysning av Henrik Jansson før arrestasjon, 1885

• 

  Illustrasjon av tidslinje i etterforskningen, 1885

• 

  Prestebetyg, 1885

• 

  Skillingsvise over Henrik Jansson, 1885

• 

  Kong Oscar II benådning til livsvarig straffearbeid, 1886

• 

  Løslatelsesbrev fra Justisdepartementet, 1906

• 

  Flyfoto over Turter gård, 1967

Litteratur og kilder

• Henrik Jansson i Historisk befolkningsregister
• Departements-tidende. Utg. Schibsted. No. 31, 4de August 1886. Justis-Departementets og Regjeringens Foredrag betræffende Benaadning for Morderen Henrik Jansson Digital versjon på Nettbiblioteket
• Morderen med trekkspillet. Historier fra samlingen – Nasjonalbiblioteket
• Oplandenes Avis 1906.07.28. 19060728. Oppsummering av hendelse og flukt Digital versjon på Nettbiblioteket
• Akers-Posten 1906.04.07. 19060407. Intervju med dommeren Digital versjon på Nettbiblioteket
• Morgenbladet 1886.02.18. 18860218, side 1. Overrettens Ræsonnement i Dødsdommen over Henrik Jansson Digital versjon på Nettbiblioteket