Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)

Hieronymus Heyerdahl (født 5. mai 1867– død 13. januar 1959) var jurist (høyesterettsadvokat) og politiker (H), født i Fredrikstad som sønn av artillerikaptein Hieronymus Heyerdahl og Henriette, født Schou. Han var oldebarn av Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl.

Heyerdahl tok examen artium ved Gjertsens skole i 1884 og ble cand.jur. i 1889. Han startet egen advokatpraksis i Kristiania i 1891 og ble høyesterettsadvokat i 1895. Han hadde forøvrig advokatkontor i forretningsgården i Kongens gate 20 som ble rammet av en stor brann i 1903.

Heyerdahl var medlem av Kristiania formannskap i perioden 1911-16, og av bystyret 1917-19 og 1923-25. Han var byens ordfører i årene 1912-14.

Heyerdahl tok initiativ til reguleringene i Pipervika i Kristiania, og byggingen av det nye rådhuset. Han var med i rådhuskomiteen hele tiden fram til Rådhusets offisielle åpning i 1950. Han kalles derfor gjerne "Rådhusets far".

Heyerdahl var også sterkt involvert i å realisere sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948.

Han hadde en rekke tillitsverv innen nærings- og samfunnslivet. Han var blant annet formann i direksjonen i Christiania Bank og Kreditkasse 1919–29, formann i direksjonen i A/S Hafslund 1928–46, og var president for Norges Røde Kors 1917–22. Heyerdahl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1915 og ble kommandør med stjerne i 1950.

I sin nekrolog 14. januar 1959 slo Aftenposten fast at Fredrikstad-fødte Heyerdahl var en meget markant personlighet i Oslo som gjorde byen til sin i større grad enn noen av dem som opprinnelig hørte hjemme her. Videre at han var stolt av byen og var villig til å ta sin del av de byrder som kreves for å gjøre den bedre - og især vakrere.

Gaten langs østsiden av Oslo rådhus er oppkalt etter ham. Heyerdahl er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

• Norsk Biografisk Leksikon om Hieronymus Heyerdahl.
• Aftenposten 14. januar 1959, usignert nekrolog.
• Heyerdahl portrettert av Munch, hos Munchmuseet .