Historiske hus i Oppegård kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke østfoldbanen)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(44 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|'''[[Grendehuset]]'''
|[[Grendehuset i Oppegård syd|Grendehuset]]
|[[Oppegård]]
|[[Oppegård]]
|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)
|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)
|
|[[Bilde:Grendehuset oppegård.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Fjelltun]]'''
|[[Fjelltun (Nordre Follo)|Fjelltun]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]]
|Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5).
|Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på [[Eina]]. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av [[Myrvoll Vel]]. (Myrvollveien 5).
|
|[[Fil:Fjelltun.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Skogsland]]'''
|[[Skogsland]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18).
|Forsamlingslokale reist av [[Losje Banebryteren]] (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18).
|
|[[Fil:Skogsland.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kullebunn skole]]'''
|[[Kullebund skole]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under Kullebund gård. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).
|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).
|
|[[Bilde:LHR-161022-10liten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kolbotn skole]]'''
|[[Kolbotn skole]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)
|Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)
|
|[[Fil:KolbSkole.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Greverud skole]]'''
|[[Greverud skole]]
|
|
|Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202).
|Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202).
|
|[[Fil:629 Oppegaard skole - no-nb digifoto 20150825 00105 bldsa PK23795.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Bålerud skole]]'''
|[[Bålerud skole]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13)
|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13)
|
|[[Bilde:Solheim.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Kolbotn stasjon]]'''
|[[Kolbotn stasjon]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).
|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).
|
|[[Bilde:Kolbotn stasjon.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Oppegård stasjon]]'''
|[[Oppegård stasjon]]
|[[Oppegård]]
|[[Oppegård]]
|Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
|Oppegaard station. Oppført 1878 til [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]s åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
|
|
|-
|-
|'''[[Emil Hansen ass. landhandleri]]'''
|[[Emil Hansen ass. landhandleri]]
|
|
|Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
|Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
|
|
|-
|-
|'''[[Borgehøy]]'''
|[[Borgehøy]]
|
|
|Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonhulsten. (Sætreskogveien 30A).
|Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A).
|
|
|-
|-
|'''[[Lindheim]]'''
|[[Lindheim]]
|
|
|Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1).
|Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. [[Oppegård sparebank]]s filial til 1990. (Solveien 1).
|
|[[Fil:LindheimOppegard.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Gamle kolonialen]]'''
|[[Svartskog kolonial]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).
|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).
|
|[[Bilde:Nyborgs butikk.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunn gård]]'''
|[[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget  1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4).
|Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget  1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4).
|
|[[Fil:KolbotnGard.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Tårnhuset]]'''
|[[Tårnhuset]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/[[Oppegård komm. musikkskole]] 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).
|
|[[Bilde:Tårnhuset kolbotn.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Øvre Sætre]]'''
|[[Øvre Sætre]]
|
|
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[K. Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
|Utskilt fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]] på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til [[Kristian Horgen]], ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
|
|
|-
|-
|'''[[Jan Baalsruds hus]]'''
|[[Jan Baalsruds hus]]
|[[Kolbotn]]
|[[Kolbotn]]
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)
|
|[[Fil:JanBaalsrudsHus.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Høgda]]'''
|[[Sætrehøgda under Sætre|Høgda]]
|
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester Olaus Hansen i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
|
|
|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester [[Olaus Hansen]] i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.
|[[Fil:Sætrehøgda.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Grønmo]]'''
|[[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).
|
|[[Bilde:Grønmo.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Villa Sandvigen]]'''
|[[Villa Sandvigen]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.
|
|[[Bilde:LHR-160810-09liten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Bekkensten]]'''
|[[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]]
|[[Svartskog]]
|[[Svartskog]]
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  
|
|[[Bilde:Bekkensten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Askli]]'''
|[[Askli]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
|Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av [[Myrvoll stasjon|jernbanes stoppested på Myrvoll]]. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
|
|
|-
|-
|'''[[Aspelund]]'''
|[[Aspelund]]
|[[Myrvoll]]
|[[Myrvoll]]
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.  
|Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.  
|
|
|-
|-
|'''[[Utsikten]]'''
|[[Utsikten]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.
|
|[[Fil:Utsikten.jpg|180px]]
|-
|-
|'''[[Kruttmølleplass]]'''
|[[Kruttmølleplass]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Antatt veiholdergård  for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869.
|Antatt veiholdergård  for oldtidsveien over [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. [[Kruttmølle]]n ble drevet i perioden 1750 til 1869.
|
|
|-
|-
|'''[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]'''
|[[Kraftstasjonen (Ljansbruket)|Kraftstasjonen]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.
|
|[[Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Smedberget]]'''
|[[Smedberget]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.
|[[Bilde:Smedberget.JPG|thumb]]
|[[Bilde:Smedberget.JPG|180px]]
|-
|-
|'''[[Holmen (Ljansbruket)|Holmen]]'''
|[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]]
|[[Gjersjøelva]]
|[[Gjersjøelva]]
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.
|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.
|
||[[Fil:0217-149-0035 Holmen.jpg|180px]]
|-
|-
|}
|}
{{bm}}


[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:11

En rekke bygninger i Oppegård er skiltet med blå eller grønne skilt som forteller litt om historien til husene. Skiltingen har foregått i flere perioder og startet i 2003 som et samarbeid mellom Oppegård kommune, Oppegård historielag, Gjersjøen Rotary og andre organisasjoner. Det er kommunens kulturminnevernplan fra 1999 som ligger til grunn for arbeidet med å skilte historiske bygninger i Oppegård.

Husnavn Område Tekst på skiltet Bilde
Grendehuset Oppegård Forsamlingslokale reist av Oppegård Vel i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13) Grendehuset oppegård.JPG
Fjelltun Myrvoll Forsamlingslokale reist i 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på Eina. Finansiert ved salg av andeler, som seinere ble gitt som gave av Myrvoll Vel. (Myrvollveien 5). Fjelltun.jpg
Skogsland Kolbotn Forsamlingslokale reist av Losje Banebryteren (IOGT) i 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning m.m. (Solbråtanveien 18). Skogsland.jpg
Kullebund skole Kolbotn Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen Holtet under Kullebunden gård. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7). LHR-161022-10liten.jpg
Kolbotn skole Kolbotn Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer og høst 1940. Utvidet med paviljong i 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A) KolbSkole.jpg
Greverud skole Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall i 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202). 629 Oppegaard skole - no-nb digifoto 20150825 00105 bldsa PK23795.jpg
Bålerud skole Svartskog Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L Solheim. (Bekkenstenveien 13) Solheim.JPG
Kolbotn stasjon Kolbotn Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11). Kolbotn stasjon.JPG
Oppegård stasjon Oppegård Oppegaard station. Oppført 1878 til Smålensbanens åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom i 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1).
Emil Hansen ass. landhandleri Etablert 1883. Drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit i 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989.
Borgehøy Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri i 1922. Senere overtatt av sønnen Livind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A).
Lindheim Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919-1928. Bakeri og konditori 1924-1964. Oppegård sparebanks filial til 1990. (Solveien 1). LindheimOppegard.jpg
Svartskog kolonial Svartskog Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172). Nyborgs butikk.JPG
Kullebunden gård Kolbotn Trolig ryddet 700-900 e.Kr. Hovedhuset bygget 1898. Eneste "dragestiltun" i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs, og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4). KolbotnGard.jpg
Tårnhuset Kolbotn Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket 1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31). Tårnhuset kolbotn.JPG
Øvre Sætre Utskilt fra Sætre på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til Kristian Horgen, ordfører i Oppegård 1929-1931. (Mølleveien 28).
Jan Baalsruds hus Kolbotn Jan Baalsrud (1917-1988). Offiser i Kompani Linge. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A) JanBaalsrudsHus.jpg
Høgda Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under Sætre. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester Olaus Hansen i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån. Sætrehøgda.jpg
Grønmo Svartskog Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt Grimahaugr. Prestegård fra ca. 1150 fram til Svartedauden. Eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet og kalt Grimo på Ruden. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: Grimoe, Grennie og Grønmo. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune). Grønmo.JPG
Villa Sandvigen Svartskog Tomten ble utskilt fra Dal gård i 1859. i 1860 åpnet Sandvigen café og restaurant for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere. LHR-160810-09liten.jpg
Bekkensten Svartskog Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune). Bekkensten.jpg
Askli Myrvoll Tomannsbolig bygget i 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av jernbanes stoppested på Myrvoll. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og i en periode både kiosk og kafé. I likhet med nabohuset Apelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.
Aspelund Myrvoll Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interesseselskapet Myrvold og bygget huset i 1919. Noe av den opprinnelige faste innredningen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, et Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.
Utsikten Gjersjøelva Også kalt Tittut, er bygget i 1919 som arbeiderbolig for sagbruksdriften i Gjersjøelva. Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset. Utsikten.jpg
Kruttmølleplass Gjersjøelva Antatt veiholdergård for oldtidsveien over Hvitebjørn. Husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca 1750, men bygget om flere ganger. Kruttmøllen ble drevet i perioden 1750 til 1869.
Kraftstasjonen Gjersjøelva Oppført i 1915 på tuften til tidligere kornmølle. Leverte kraft til Ljansbruket fram til 1955. Vannets fallhøyde fra Nydammen var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige. Ljansbruket kraftstasjonen.JPG
Smedberget Gjersjøelva Smie og smedbolig for Hvitebjørngodset på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering. Smedberget.JPG
Holmen Gjersjøelva Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av Hvitebjørngodsets tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale. 0217-149-0035 Holmen.jpg