Hjørdis Grøntoft Raknerud: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG|Den unge Hjørdis Grøntoft.|Ukjent/Mjøsmuseet}}
<onlyinclude>{{Thumb|Arkitekten Hjørdis Grøntoft.JPG|Den unge Hjørdis Grøntoft.|Ukjent/Mjøsmuseet}}
'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og [[Malmø]], muligens også i [[Lund]]. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>
'''[[Hjørdis Grøntoft Raknerud]]''' (født ''Grøntoft'' 11. juli 1878 i [[Kristiania]], død 13. oktober 1918 i [[Drammen]]) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i [[London]] og [[Paris]]. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i [[Gjøvik]], Drammen og [[Malmø]], muligens også i [[Lund]]. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.</onlyinclude>


Linje 14: Linje 14:
I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og [[Tårnvillaen (Gjøvik)|Tårnvillaen]] på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger.
I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og [[Tårnvillaen (Gjøvik)|Tårnvillaen]] på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger.


{{thumb høyre|Sandsgården 2012.JPG|Sandsgården under oppussing i 2012.|Heidi Froknestad}}
{{Thumb|Sandsgården 2012.JPG|Sandsgården under oppussing i 2012.|Heidi Froknestad}}
Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling|pf01037045127664|Hjørdis Grøntoft|1900|Kristiania kjøpstad}}</ref>
Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27.<ref>{{folketelling|pf01037045127664|Hjørdis Grøntoft|1900|Kristiania kjøpstad}}</ref>


Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.
Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.
Linje 23: Linje 22:


== Drammen ==
== Drammen ==
{{thumb høyre|Drammen De eldres vei 6.jpg|De eldres vei 6, Drammen. Grøntoft Raknerud var både arkitekt og byggeleder.|Erland Hvalby (2013)}}  
{{Thumb|Drammen De eldres vei 6.jpg|De eldres vei 6, Drammen. Grøntoft Raknerud var både arkitekt og byggeleder.|Erland Hvalby (2013)}}  
I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).
I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).


I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag.
I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag.


Høsten 1918 fikk hele Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober.
Høsten 1918 fikk Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober.


== Referanser ==
== Referanser ==


{{reflist}}
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 48: Linje 47:


== Videre lesing ==
== Videre lesing ==
 
*Froknestad, Heidi:"Arkitekten Hjørdis Raknerud i Drammen", i ''Rundtom Drammen'' nr. 4, Drammen historielag 2014.
 
*Froknestad, Heidi: "Fogdens etterkommere - pionerer i norsk arkitekturhistorie", i ''Solør-Odal'', tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2022.
*Sprovin, Matilde: ''Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900'' Dreyers forlag Oslo, 2022.
{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}
{{DEFAULTSORT:RAKNERUD; HJØRDIS GRØNTOFT}}
*Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.
*Solbakken, Bente Aass: " Jeg hvisker. Kvinnelige arkitekter rundt 1900", ''Drager og laft'', Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer