Hjelp:Normalisering av personnavn

Normalisering av fornavn vil si at man velger standardformer av fornavn framfor å følge skrivemåten i kildene. Årsaken til at dette er aktuelt er at det fram til 1800-tallet, og i mange tilfeller inn på 1900-tallet, ikke var slik at man hadde noe forhold til skrivemåten. En og samme person kan dermed ha fått sitt navn skrevet på flere måter i kildene. Norsk navnetradisjon bærer preg av liten grad av standardisering i forhold til mange andre lands tradisjoner. Dette gjelder endringer over tid, endringer som følge av skrivere som valgte egne former og etter hvert oppfatningen av at det som opprinnelig var versjoner av et og samme navn egentlig er ulike navn.

I et lokalhistorisk verk, som en bygdebok, velger forfatteren derfor ofte å normalisere navn. Dette kan vekke sterke følelser, spesielt fra personer som finner slektninger omtalt under det de oppfatter som et fremmed navn. Samtidig har normalisering fordeler i forhold til muligheten til å indeksere navn og til å avgjøre hvilken form av de mange som er oppgitt i kirkebøker og andre kilder man skal velge. Sentralt for normaliseringsprinsippet er forståelsen av at navn i tidligere tider ble skrevet etter eget forgodtbefinnende, og ikke etter noen tanke om at en skrivemåte var rett og andre var gale. På midten av 1800-tallet inntreffer et skifte. Dette blir blant annet knytta til økende lese- og skrivekyndighet hos allmuen, som førte til at flere fikk et bevisst forhold til hvordan navnet deres ble skrevet. I 1920-åra kom et enda tydeligere skifte med navneloven som førte til at skrivemåten ble fast for hver enkelt persons navn.

Et unntak man gjerne gjør er for navn på kjente personer. Der velger man som hovedregel den skrivemåte de selv brukte, men i en del tilfeller finnes det en standardform som er mer eller mindre allment akseptert.

På lokalhistoriewiki.no ser vi for oss følgende hovedregel:

• Det er fordelaktig om man normaliserer eldre fornavn i tråd med lokal uttale og navnetradisjoner, for eksempel i tråd med praksis i ei bygdebok for området man skriver om.
• Fornavn skrevet ned etter ca. 1850, evt. fornavnene til personer født etter 1830, skrives slik de er angitt i kildene såfremt det ikke er åpenbare avvik.
• Når man normaliserer bør normen gjøres tilgjengelig for andre, for eksempel ved at man oppsummerer prinsippene i en underartikkel til denne artikkelen eller i en artikkel om navnetradisjoner i området.

[[Kategori:Metode|Normalisering av personnavn