Holdhus kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Kallrustad flyttet siden Holdhus kirke til Holdhus kyrkje)
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Holdhus kyrkje i Hålandsdalen i Fusa kommune slik kyrkjebygget framstår i dag. Kyrkja har ei bruks- og bygningshistorie tilbake til 1300-talet. (Foto: Knut Rage)|}} '''Holdhus kyrkje''' ligg i gardklyngja [[Holdhus]] i [[Hålandsdalen]] søraust for [[Bergen]]. Kyrkja er nemnd i eit dokument frå 1306, og sidan omtala som soknekyrkje i [[Bjørgvin kalvskinn]] omlag 1350. Etter det finst det ingen skriftlege nedteikningar før 1600-talet, gjennom rekneskaper og synfaringar i perioden 1618 - 1722, og frå yngre kjelder. Før 1900 vart kyrkja kalla Haalandsdalen kyrkje. Utetter 1800-talet vart kyrkja for lita for den aukande folkemengda, samstundes som manglande vedikehald og trong for ny kyrkjegard gjorde at kyrkja gjekk or bruk på 1880-talet, då det vart bygd ei ny kyrkje på den meir sentrale staden [[Eide i Hålandsdalen]] 1890. Det vart bestemt at Holdhus kyrkje skulle rivast, men i staden vart ho overteken av [[Fortidsminneforeningen]] i 1900. Det vart gjort omfattande reparasjonsarbeider på kyrkja i 1905-1906. Sidan 1920-åra har det vore halde olsokmesser i kyrkja, i tillegg til annan bruk. Kyrkja er også nytta i undervisinga til leirskulen som ligg like i nærleiken. Dei siste åra har kyrkja også vore brukt av [[Den nordisk-katolske kyrkje]] i [[Bergen]] som held messe sommars tid, og er også open for turistar i sommarsesongen.
<onlyinclude>{{thumb|Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Holdhus kyrkje i Hålandsdalen i tidlegare [[Fusa kommune]] slik kyrkjebygget framstår i dag. Kyrkja har ei bruks- og bygningshistorie tilbake til 1300-talet.|[[Knut Rage]]|2014}}  
'''[[Holdhus kyrkje]]''' ligg i gardklyngja [[Holdhus]] i [[Hålandsdalen]], [[Bjørnafjorden kommune]] i [[Midthordland]]. Kyrkja er nemnd i eit dokument frå 1306, og sidan omtala som soknekyrkje i [[Bjørgvin kalvskinn]] omlag 1350. Etter det finst det ingen skriftlege nedteikningar før 1600-talet, gjennom rekneskaper og synfaringar i perioden 1618 - 1722, og frå yngre kjelder. Før 1900 vart kyrkja kalla Haalandsdalen kyrkje. Utetter 1800-talet vart kyrkja for lita for den aukande folkemengda, samstundes som manglande vedikehald og trong for ny kyrkjegard gjorde at kyrkja gjekk or bruk på 1880-talet, då det vart bygd ei ny kyrkje på den meir sentrale staden [[Eide (Hålandsdalen)|Eide i Hålandsdalen]] i 1890. Det vart bestemt at Holdhus kyrkje skulle rivast, men i staden vart ho overteken av [[Fortidsminneforeningen]] i 1900.</onlyinclude>
 
Det vart gjort omfattande reparasjonsarbeider på kyrkja i 1905-1906. Sidan 1920-åra har det vore halde olsokmesser i kyrkja, i tillegg til annan bruk. Kyrkja er også nytta i undervisinga til leirskulen som ligg like i nærleiken. Dei siste åra har kyrkja også vore brukt av [[Den nordisk-katolske kyrkje]] i [[Bergen]] som held messe sommars tid, og er også open for turistar i sommarsesongen.


==Den eldste stavkyrkja==
==Den eldste stavkyrkja==
Linje 9: Linje 12:


==Stavkyrkja i perioden 1618-1722==
==Stavkyrkja i perioden 1618-1722==
{{thumb|Mariaskulptur Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Maria med det lesande Jesusbarnet er ein skultpur i sandstein som truleg daterer seg til 1400-talet, og er framleis ein del av inventaret i Holdhus kyrkje. Det er den einaste måla steinskulpturen i Noreg. (Foto: Øystein Lid)|}} Skriftlege kjelder frå 1688 og fram til 1722 framstiller kyrkja som ei [[stavkyrkje]] med tårn, med eit sekundært tilbygd tømmerkor i aust og eit våpenhus i vest. Truleg var skipet det einaste som stod att av mellomalderkyrkja. <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff.  http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Ut frå opplysningane i dokumentet frå 1306 er stopelen knappast den same som tårnet som er nemnd i kjeldene frå 1600- og 1700-talet. Det er heller ikkje så enkelt å avgjera kvar ein skal plassera tårnet i byggeprosessen. Etter konstruksjonen å døme er det lite truleg at det kan ha vore oppført før mot slutten av mellomalderen.  <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff.  http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Tårnet har kanskje fungert som ein integrert del av kyrkjerommet, men det kan óg ha fungert som våpenhus. Tårnet kan, som eit tredje alternativ, ha vore ein del av ein mellomliggjande bygning som det i dag ikkje finst spor etter.
{{thumb|Mariaskulptur Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Maria med det lesande Jesusbarnet er ein skultpur i sandstein som truleg daterer seg til 1400-talet, og er framleis ein del av inventaret i Holdhus kyrkje. Det er den einaste måla steinskulpturen i Noreg.|Øystein Lid}} Skriftlege kjelder frå 1688 og fram til 1722 framstiller kyrkja som ei [[stavkyrkje]] med tårn, med eit sekundært tilbygd tømmerkor i aust og eit våpenhus i vest. Truleg var skipet det einaste som stod att av mellomalderkyrkja. <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff.  http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Ut frå opplysningane i dokumentet frå 1306 er stopelen knappast den same som tårnet som er nemnd i kjeldene frå 1600- og 1700-talet. Det er heller ikkje så enkelt å avgjera kvar ein skal plassera tårnet i byggeprosessen. Etter konstruksjonen å døme er det lite truleg at det kan ha vore oppført før mot slutten av mellomalderen.  <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff.  http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Tårnet har kanskje fungert som ein integrert del av kyrkjerommet, men det kan óg ha fungert som våpenhus. Tårnet kan, som eit tredje alternativ, ha vore ein del av ein mellomliggjande bygning som det i dag ikkje finst spor etter.


Det finst framleis oppattbrukte veggbord frå stavkyrkja i den kyrkja som står i dag. Nokre bord står i same posisjon som dei gjorde på 1600-talet, med måling som truleg har vore veggmåling i kyrkja frå midten av 1600-talet. Ut frå rekneskapar i perioden 1630-1698 har skipet vore oppført i stavverk med eit sekundært kor av tømmer. Utvendes har heile kyrkja vore bordkledd og tjørebreidd.  
Det finst framleis oppattbrukte veggbord frå stavkyrkja i den kyrkja som står i dag. Nokre bord står i same posisjon som dei gjorde på 1600-talet, med måling som truleg har vore veggmåling i kyrkja frå midten av 1600-talet. Ut frå rekneskapar i perioden 1630-1698 har skipet vore oppført i [[stavverk]] med eit sekundært kor av tømmer. Utvendes har heile kyrkja vore bordkledd og tjørebreidd.  


Stavkyrkja var i 1686 "Indentil mallt og Vell flid" <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff. http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Ein del av denne målinga finst framleis, dels på  materialar i tårnunderbygget og dels på veggbord. Målinga har rennesseansepreg, med tulipanar, rosettar, blad og blomar og fruktar av ulike slag klårt avteikna  mot den kvite botnen. Dekoren kan vera utført i siste halvdelen av 1600-talet. På eit veggbord som i dag ligg på undersida av golvet er det teikna ein mannsperson i tilnærma naturleg storleik, i raude klede og med gult hår, bart og skjegg. Delar av inventaret i kyrkja er elles måla i engelsk raudt. Det gjeld preikestolen, dei innelatne stolane i koret, døra inn til skipet og eit bord som kan ha vore ei dørvange.
Stavkyrkja var i 1686 "Indentil mallt og Vell flid" <ref>Nettutgåva av Norges Kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff. http:www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje </ref>. Ein del av denne målinga finst framleis, dels på  materialar i tårnunderbygget og dels på veggbord. Målinga har rennesseansepreg, med tulipanar, rosettar, blad og blomar og fruktar av ulike slag klårt avteikna  mot den kvite botnen. Dekoren kan vera utført i siste halvdelen av 1600-talet. På eit veggbord som i dag ligg på undersida av golvet er det teikna ein mannsperson i tilnærma naturleg storleik, i raude klede og med gult hår, bart og skjegg. Delar av inventaret i kyrkja er elles måla i engelsk raudt. Det gjeld preikestolen, dei innelatne stolane i koret, døra inn til skipet og eit bord som kan ha vore ei dørvange.
Linje 20: Linje 23:


==Tømmerkyrkja frå omlag 1726==
==Tømmerkyrkja frå omlag 1726==
{{thumb|Krossfestingsmotiv i Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Krossfestingsmotiv i koret i Holdhus kyrkje, tømmerkyrkja etter 1726. (Foto: Øystein Lid) |}} I dag framstår Holdhus kyrkje som ei trekyrkje med kor og skip lafta opp av plantelgd tømmer. Koret er litt smalare enn skipet og har litt lågare tak. Tårnet lengst i vest og våpenhuset er i bindingsverk.  Bygningsdelane utvendes er kledde med sulagde bord som er festa med trenaglar. På dei tre saltaka over kor, skip og våpenhus er det store, diagonalt lagde ruteheller.  
{{thumb|Krossfestingsmotiv i Holdhus kyrkje Hordaland.JPG|Krossfestingsmotiv i koret i Holdhus kyrkje, tømmerkyrkja etter 1726.|Øystein Lid}} I dag framstår Holdhus kyrkje som ei trekyrkje med kor og skip lafta opp av plantelgd tømmer. Koret er litt smalare enn skipet og har litt lågare tak. Tårnet lengst i vest og våpenhuset er i bindingsverk.  Bygningsdelane utvendes er kledde med sulagde bord som er festa med trenaglar. På dei tre saltaka over kor, skip og våpenhus er det store, diagonalt lagde ruteheller.  


Inne i kyrkja kan ein tydeleg sjå korleis kyrkja er oppført i ulike fasar. Den eldste fasen er truleg stokkane frå det gamle koret som har vorte brukte opp att i dei nedre omfara i koret. Den neste fasen skriv seg frå då tømmerkyrkja vart oppført i 1726, og frå den siste fasen finn me tømmerveggane i koret frå 1848. Under reparasjonen  i 1905 vart eit av dei gamle vindauga funne og sett på plass att, nærast preikestolen på sørveggen i skipet. I kyrkja finn ein elles ei rekkje innskrifter i vindaugsglasa.
Inne i kyrkja kan ein tydeleg sjå korleis kyrkja er oppført i ulike fasar. Den eldste fasen er truleg stokkane frå det gamle koret som har vorte brukte opp att i dei nedre omfara i koret. Den neste fasen skriv seg frå då tømmerkyrkja vart oppført i 1726, og frå den siste fasen finn me tømmerveggane i koret frå 1848. Under reparasjonen  i 1905 vart eit av dei gamle vindauga funne og sett på plass att, nærast preikestolen på sørveggen i skipet. I kyrkja finn ein elles ei rekkje innskrifter i vindaugsglasa.
Linje 28: Linje 31:
==Gravminne==  
==Gravminne==  
Kyrkjegarden går rundt kyrkja, og er framleis i bruk. Dei eldste gravminnene er krossar i støypejarn frå andre halvdelen av 1800-talet. I kyrkja er lagra to gravminne av tre. Utanfor porten på sørsida er det reist ein bautastein med innskrifta: "Minnestein fyr Hermennerne fraa Haalandsdalen som var med aa verna Folk og Land i Ufredsaari 1807-1814. Reist av Bygdefolk 17de Mai 1914." På nordsida av kyrkja står det ein liten stein med ein kross i relieff som er knytta til ei segn om ein presteson som mista livet pga. ei usemje. Ein gravstein ved kyrkjegardsporten er reist til minne om tre brør som drukna då dei gjekk gjennom isen i 1897.
Kyrkjegarden går rundt kyrkja, og er framleis i bruk. Dei eldste gravminnene er krossar i støypejarn frå andre halvdelen av 1800-talet. I kyrkja er lagra to gravminne av tre. Utanfor porten på sørsida er det reist ein bautastein med innskrifta: "Minnestein fyr Hermennerne fraa Haalandsdalen som var med aa verna Folk og Land i Ufredsaari 1807-1814. Reist av Bygdefolk 17de Mai 1914." På nordsida av kyrkja står det ein liten stein med ein kross i relieff som er knytta til ei segn om ein presteson som mista livet pga. ei usemje. Ein gravstein ved kyrkjegardsporten er reist til minne om tre brør som drukna då dei gjekk gjennom isen i 1897.
==Galleri==
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2015060308054 0018 1.jpg|Holdhus kyrkje. {{byline|Bendixen, B.E.: "Kirkerne i Søndre Bergenhus amt", 1909}}.
Fil:No-nb digibok 2015060308054 0019 1.jpg|Inne i Holdhus kyrkje. {{byline|Bendixen, B.E.: "Kirkerne i Søndre Bergenhus amt", 1909}}.
Fil:No-nb digibok 2015060308054 0020 1.jpg|Grunnplan av Holdhus kyrkje. {{byline|Bendixen, B.E.: "Kirkerne i Søndre Bergenhus amt", 1909}}.
</gallery>


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 33: Linje 43:


==Litteratur og kjelder==   
==Litteratur og kjelder==   
:*Lid, Øystein: Fusa-fragmentet. Artikkel i Os og Fusaposten 10. august 2013.
*Lid, Øystein: Fusa-fragmentet. Artikkel i Os og Fusaposten 10. august 2013.
:*Lidén, Hans-Emil: Kirkene i Hordaland gjennom tidene. Eide forlag, 2008.
*Lidén, Hans-Emil: Kirkene i Hordaland gjennom tidene. Eide forlag, 2008.
:*Norges kirker. Hefte 2. Red. Anne-Marta Hoff m.fl.  Gyldendal, 1997.
*Norges kirker. Hefte 2. Red. Anne-Marta Hoff m.fl.  Gyldendal, 1997.


==Eksterne lenkjer==
==Eksterne lenkjer==
:*[http://www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje Norges kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff]
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/Holdhus_kyrkje Norges kirker, artikkel om Holdhus kyrkje av Anne Marta Hoff]
:*[http://www.fortidsminneforeningen.no/artikkel.aspx?nr=5116%20%20 Fortidsminneforeningen har ei eiga side om Holdhusmadonnaen med filmar.]  
*[http://www.fortidsminneforeningen.no/artikkel.aspx?nr=5116%20%20 Fortidsminneforeningen har ei eiga side om Holdhusmadonnaen med filmar.]  


[[Kategori: Stavkirker]]
[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori: Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori: Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori: Fusa kommune]]
[[Kategori:Bjørnafjorden kommune]]
[[Kategori:Fusa]]
{{F2}}
{{nn}}
Skribenter
95 756

redigeringer