Hollendergaten (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref>
I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref>


==Hollendergaten 10==
==Bygninger==
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. Dyveke bodde i det som i dag er Hollendergaten 10. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927. Bygningen ble oppført i 1703 etter den store bybrannen i 1702 over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her.


I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» over gaten, i Hollendergaten 7.
[[Hollendergate 10 (Bergen)|Hollendergate 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>
 
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.  


== Referanser ==
== Referanser ==