Holmenkollbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Vettakollen)
Linje 18: Linje 18:
Fil:Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Frøen stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Frøen stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Slemdal stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Slemdal stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Holmenkollbanen Vettakollen stasjon 2015.jpg|Motiv fra Holmenkollbanen ved vettakollen stasjon.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Holmenkollbanen Vettakollen stasjon 2015.jpg|Motiv fra Holmenkollbanen ved Vettakollen stasjon.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Besserud stasjon Oslo 2014.jpg|Besserud stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Besserud stasjon Oslo 2014.jpg|Besserud stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Besserud stasjon ventepaviljongen 2014.jpg|Besserud stasjon med ventepaviljong. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Besserud stasjon ventepaviljongen 2014.jpg|Besserud stasjon med ventepaviljong. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}

Sideversjonen fra 12. apr. 2015 kl. 16:59

Se Holmenkolbanen for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).
Holmenkollbanevogn i 1938.
Foto: Anders Beer Wilse
Nedgang til Holmenkollbanen på Valkyrie plass, nå nedlagt.
Foto: Leif Ørnelund (1963).

Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Stortinget stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Den betjenes pr. 2015 av linje 1 mellom Frognerseteren og Ellingsrudåsen.

Banen ble åpna av det private selskapet A/S Holmenkolbanen den 16. mars 1898, og var landets første elektriske forstadsbane. Ved starten var det bare strekningen Majorstuen til Slemdal, en strekning på 3,4 kilometer som var i drift. Først i 1915 kunne den åpne opp til Holmenkollen. Det var da tre stasjoner: Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud. I 1917 ble den så forlenga til Frognerseteren, på det som da ble kalt Tryvannsbanen. Vettakollen stasjon ble åpna omtrent samtidig. Arkitekt Erik Glosimodt tegna de nye stasjonsbygningene med unntak av Lillevann stasjon. I 1928 nådde den Nationaltheatret stasjon da tunnelen ned til sentrum ble åpna, og først i 1987 kom den fram til Stortinget stasjon. Firmaet A/S Holmenkolbanen drev også andre forstadsbaner i Oslo.

I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til ski-VM i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som «trikken», selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.

Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med Sognsvannsbanen mye brukt av folk som skal til Nordmarka samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i Holmenkollbakken og Holmenkollen skianlegg.

Galleri

Kilder