Holmenkollbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Redigering og supplering.) |
(Redigering og supplering.) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
# Norges første elektriske jernbane | # Norges første elektriske jernbane | ||
# Landets første med dobbel skinnegang | # Landets første med dobbel skinnegang | ||
I tillegg ble rundt halvparten av banens stoppesteder utstyrt med stasjonsbygninger - tegnet av noen av datidens beste arkitekter - [[Paul Due]], [[Erik Glosimodt]] og [[Kristofer Lange]]. I tillegg ble det reist en rekke ventepaviljonger - alt dette var med på å gi banen et solid og innbydende preg. | |||
== Etappevis utbygging videre == | == Etappevis utbygging videre == | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
== Stasjonsbygningene == | == Stasjonsbygningene == | ||
Arkitekt [[Erik Glosimodt]] tegnet | Arkitekt [[Erik Glosimodt]] tegnet alle stasjonsbygningene på Tryvannsbanen, med unntak av [[Lillevann stasjon]]. De stasjonene som ikke fikk stasjonsbygninger fikk noen elegante ventepaviljonger, også de tegnet av Glosimodt. [[Paul Due]] og [[Kristofer Lange]] hadde ansvaret for de øvrige bygningene. | ||
[[Strømmen Trævarefabrik]] sto så vidt man vet for leveransen av samtlige bygninger til banens stasjoner. | [[Strømmen Trævarefabrik]] sto så vidt man vet for leveransen av samtlige bygninger til banens stasjoner. | ||
Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 05:20
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
- Se Holmenkolbanen for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen betjenes i 2017 av linje 1 mellom Frognerseteren og Ellingsrudåsen. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I dag ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka.
Etableringen
Banens første strekning fra Majorstuen til Slemdal ble åpnet av kong Oscar II 16. mars 1898. Det var det private selskapet A/S Holmenkolbanen som sto bak etableringen, som kunne skilte med tre unike egenskaper for nyskapningen:
- Nordens første forstadsbane
- Norges første elektriske jernbane
- Landets første med dobbel skinnegang
I tillegg ble rundt halvparten av banens stoppesteder utstyrt med stasjonsbygninger - tegnet av noen av datidens beste arkitekter - Paul Due, Erik Glosimodt og Kristofer Lange. I tillegg ble det reist en rekke ventepaviljonger - alt dette var med på å gi banen et solid og innbydende preg.
Etappevis utbygging videre
Ved starten var det bare strekningen fra Majorstuen til Slemdal som var i drift. Strekningen var på 3,4 kilometer, og var foreløpig den eneste som hadde dobbeltspor. Etter hvert ble et enkeltspor etablert videre opp til Holmenkollen stasjon - dagens Besserud stasjon - og først i 1905 var strekningen Majorstuen-Holmenkollen fullt ferdig med dobbeltspor.
Slemdal var de første årene banens hovedstasjon, og var den første som fikk stasjonsbygning ved siden av endestasjonene Majorstuen og Holmenkollen. Slemdal ble utstyrt med vikespor mot vognhall, verksted og kraftforsyningsstasjon. Her ble også baneselskapets administrasjon plassert.
Dermed var første etappe Majorstuen-Holmenkollen ferdig.
18 år senere ble banen forlenget til topps med det som ble kalt Tryvannsbanen fra Holmenkollen til Frognerseteren.
12 år etter dette var forlengelsen i motsatt retning ferdig, med undergrunnsbanen Fra Majorstuen til Nationaltheatret stasjon.
Tryvannsbanen
16. mai 1916 ble banen forlenget fra Holmenkollen stasjon, nåværende Besserud, fram til Frognerseteren stasjon. Linjen ble her utstyrt med dobbeltspor fra første dag. Denne delen av banen ble de første årene omtalt som Tryvannsbanen. Linjen ble videreført videre til Tryvandshøiden stasjon, men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk. I forbindelse med byggingen av nytt Tryvannstårn i 1930-årene ble forlengelsen til Tryvannshøgda benyttet av Televerket, men nedlagt igjen i 1939.
Undergrunnsbane mot sentrum
Arbeidene med undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret stasjon viste seg å by på store problemer på grunn av vanskelige grunnforhold, og byggingen tok mye lengre tid enn forutsatt. Først 6. juni 1928 kunne kong Haakon VII åpne Nationaltheatret stasjon, og da under meget festlige omstendigheter. Det skulle ta nesten 60 år før banen videre mot øst kunne åpnes, men i 1987 var endelig T-banens forlengelse til Stortinget stasjon på plass.
Stasjonsbygningene
Arkitekt Erik Glosimodt tegnet alle stasjonsbygningene på Tryvannsbanen, med unntak av Lillevann stasjon. De stasjonene som ikke fikk stasjonsbygninger fikk noen elegante ventepaviljonger, også de tegnet av Glosimodt. Paul Due og Kristofer Lange hadde ansvaret for de øvrige bygningene. Strømmen Trævarefabrik sto så vidt man vet for leveransen av samtlige bygninger til banens stasjoner.
Stasjonsoversikt
| Stasjon | Åpnet | Bydel | Høyde over havet | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Majorstuen | 1898 | Frogner | 47 moh | Banen lå i Aker kommune, som ble innlemmet i Oslo i 1948. | 
|
| Frøen | 1898 | Vestre Aker | 59 moh | 
| |
| Steinerud | 1898 | Vestre Aker | 75 moh | 
| |
| Vinderen | 1898 | Vestre Aker | 86 moh | 
| |
| Gaustad | 1898 | Vestre Aker | 101 moh | 100px | |
| Ris | 1898 | Vestre Aker | 121 moh | 
| |
| Slemdal | 1898 | Vestre Aker | 144 moh | 
| |
| Gråkammen | 1898 | Vestre Aker | 170 moh | 
| |
| Gulleråsen | 1898 | Vestre Aker | 181 moh | 
| |
| Vettakollen | 1898 | Vestre Aker | 196 moh | Fil:Xxxxxxx stasjon.jpeg | |
| Skådalen | 1898 | Vestre Aker | 206 moh | Fil:Xxxxxxxx stasjon.jpeg | |
| Midtstuen | 1898 | Vestre Aker | 223 moh | 
| |
| Besserud | 1916 | Vestre Aker | 242 moh |
| |
| Holmenkollen | 1916 | Vestre Aker | 277 moh |
| |
| Voksenlia | 1916 | Vestre Aker | 330 moh |
| |
| Skogen | 1916 | Vestre Aker | 378 moh |
| |
| Lillevann | 1916 | Vestre Aker | 425 moh | 
| |
| Voksenkollen | 1916 | Marka | 460 moh | Bilde | |
| Frognerseteren | 1916 | Marka | 469 moh | 
|
Galleri eldre foto
Kart over Majorstuen 1898 viser bygrensen mellom Kristiania og Aker kommuner. Oslo byarkiv.
Kart Vinderen Holmenkollen 1907. Sporveienes arkiv.
Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og traseen videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden. Sporveienes arkiv.
Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.
Majorstuen stasjon i det første driftsåret. Fra Akers historie, utgitt 1918.
Holmenkollbanen tidlig i banens historie - typisk banestrekning. Fra Akers historie, utgitt 1918.
Nyprodusert vogn til Holmenkollbanen på Skabo jernbanevognfabrikk.Foto: Ukjent (1934).
Teaktrikk fraktes på slede fra Skabo på Skøyen til Majorstuen med hestetrekk. Fra Holmenkollbanen 50 år
Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen. Oslo Museum
Holmenkolldag med trikk og passasjertilhenger. Fra Holmenkollbanen 50 år
Fil:Holmenkollen sørget for ordnet kø. Fra Holmenkollbanen 50 år
Godstransporten på Holmenkollbanen var godt organisert. Fra Holmenkollbanen 50 år
Godstrikk på Holmenkollbanen. Fra Holmenkollbanen 50 år
Holmenkollbanens godstrikk. Fra Holmenkollbanen 50 år
Reklameplakat for Holmenkollbanen, av Harald Damsleth, trolig fra 1930-åra.
Holmenkollbanen inviterer til aketur. Oslo Museum
Utviklingen etter 1950
I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til ski-VM i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som «trikken», selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.
Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med Sognsvannsbanen mye brukt av folk som skal til Nordmarka samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i Holmenkollbakken og Holmenkollen skianlegg.
Galleri nyere foto
Frøen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Gaustad stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Ris stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Slemdal stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Vettakollen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Besserud stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Besserud stasjon med ventepaviljong.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Lillevann stasjon, den minst brukte på hele T-banenettet.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Voksenkollen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Linjekart T-banen på Ruters hjemmeside (pdf)