Holmenkollbanen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
- Se Holmenkolbanen for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Stortinget stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Den betjenes pr. 2015 av linje 1 mellom Frognerseteren og Ellingsrudåsen.
Banen ble åpna av det private selskapet A/S Holmenkolbanen den 16. mars 1898, og var landets første elektriske forstadsbane. Ved starten var det bare strekningen Majorstuen til Slemdal, en strekning på 3,4 kilometer som var i drift. Først i 1915 kunne den åpne opp til Holmenkollen. Det var da tre stasjoner: Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud. I 1917 ble den så forlenga til Frognerseteren, på det som da ble kalt Tryvannsbanen. Vettakollen stasjon ble åpna omtrent samtidig. Arkitekt Erik Glosimodt tegna de nye stasjonsbygningene med unntak av Lillevann stasjon. I 1928 nådde den Nationaltheatret stasjon da tunnelen ned til sentrum ble åpna, og først i 1987 kom den fram til Stortinget stasjon. Firmaet A/S Holmenkolbanen drev også andre forstadsbaner i Oslo.
I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til ski-VM i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som «trikken», selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.
Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med Sognsvannsbanen mye brukt av folk som skal til Nordmarka samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i Holmenkollbakken og Holmenkollen skianlegg.
| Stasjon | Åpnet | Bydel | Høyde over havet | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Majorstuen | 1898 | Frogner | 47 moh | Banen lå i Aker kommune, som ble innlemmet i Oslo i 1948. | 
|
| Frøen | 1898 | Vestre Aker | 59 moh | Fil:Brennhaug stasjon.jpeg | |
| Steinerud | 1898 | Vestre Aker | 75 moh | 
| |
| Vinderen | 1898 | Vestre Aker | 86 moh | 
| |
| Gaustad | 1898 | Vestre Aker | 101 moh | 
| |
| Ris | 1898 | Vestre Aker | 121 moh | 
| |
| Slemdal | 1898 | Vestre Aker | 144 moh | 
| |
| Gråkammen | 1898 | Vestre Aker | 170 moh | 
| |
| Gulleråsen | 1898 | Vestre Aker | 181 moh | 
| |
| Vettakollen | 1898 | Vestre Aker | 196 moh | Fil:Xxxxxxx stasjon.jpeg | |
| Skådalen | 1898 | Vestre Aker | 206 moh | Fil:Xxxxxxxx stasjon.jpeg | |
| Midtstuen | 1898 | Vestre Aker | 223 moh |
| |
| Besserud | 1916 | Vestre Aker | 242 moh |
| |
| Holmenkollen | 1916 | Vestre Aker | 277 moh |
| |
| Voksenlia | 1916 | Vestre Aker | 330 moh |
| |
| Skogen | 1916 | Vestre Aker | 378 moh |
| |
| Lillevann | 1916 | Vestre Aker | 425 moh | 
| |
| Voksenkollen | 1916 | Marka | 460 moh | Bilde | |
| Frognerseteren | 1916 | Marka | 469 moh | 
|
Galleri
Holmenkollbanen i det første driftsåret. Fra Akers historie, utgitt 1918.
Holmenkollbanen tidlig i linjas historie. Fra Akers historie, utgitt 1918.
Nyprodusert vogn til Holmenkollbanen på Skabo jernbanevognfabrikk.Foto: Ukjent (1934).
Reklameplakat for Holmenkollbanen, av Harald Damsleth, trolig fra 1930-åra.
Frøen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Gaustad stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Ris stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Slemdal stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Vettakollen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Besserud stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Besserud stasjon med ventepaviljong.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Lillevann stasjon, den minst brukte på hele T-banenettet.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Voksenkollen stasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Linjekart T-banen på Ruters hjemmeside (pdf)