Holsvik notlag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Set inn mål på "Tispa" + litt tekst
m (Snurpenøter/Øyresnurper)
m (Set inn mål på "Tispa" + litt tekst)
Linje 26: Linje 26:
{{thumb|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke c.JPG|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke c}}
{{thumb|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke c.JPG|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke c}}
{{thumb|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke d.JPG|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke d}}
{{thumb|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke d.JPG|Lissjenotabåten Tispa i Holsvik Notlag i Notanaustet på Bjørke d}}
* '''«Tispa/Lissjenotabåten»''': I kjend tid bruk til Lissjenota. Etter notabruken var avslutta reparert og var ei tid i Grøndalsvatnet for å frakte gamle Skinvikstova innom vatnet til hytte. Kom tilbake til naustet sitt etter fraktoppdrag. Er saman med nøtene gitt vekk til [[Hjørundfjord kulturvernlag]] på [[Bjørke]] og står i [[Notanaustet på Bjørke]] (2010). Her er og «Lissjenota» og ei lita not til som anten er ei «stengjenot» eller «framtakarnot/orkastnot». I båten er feste for spel, no med spel frå notlaget på Bjørke. <br /> Den har same namn som kyrkjebåten til Holsvik, Åsen, Åslid, Skare, Djuvik (sjå ''[[Voldasoga]]'' b. II, s. 434). I Holsvik notlag er sagt at kyrkjebåten vart «lagde utyve bak og sett speiel i», altså ombygd til gavlbåt til bruk for not, men Per Årviknes skriv i ''Voldasoga'' II at kyrkjebåten rotna opp i lag med naustet. "Tispa" er "rogavl" med eit årepar. Lengde/breidd/djupte er ?/?/? meter. At båten er ombygd er det lite tvil om. Dermed er det freistande å tru på historia om at det er kyrkjebåten "Tispa" med naust i Holmen som vart ledig då [[Austefjord kyrkje]] vart bygd i 1879. Sume i notlaget sa at "Tispa" vart "lagde ut yve og sette speiel i". Ombygging frå bakstamn til "gavl" i båten føregjekk på den måten at ein skifta dei bakre borda frå andre eller tredje omfar frå kjølen og opp. Bak vart desse borda festa på gavlen/spegelen. På "Tispa" ser ein at stamnen går eit stykke opp på spegelen på utsida. Var båten for liten eller hadde for lite bereevne til bruken la ein ofte eit "omfar" (borda opp med eit bord ekstra på høgda heilt rundt) til slutt. Slik ser det ut som "Tispa" og har gått frå liten til stor båt. Den har "dokker" og "rull" på spegelen. På Storetofta er hengsle i bakkant for spel brukt i Holsvik notlag. Der er Stemnerull så tauet frå spelet stramma nok framover i båten. I naustet på Bjørke, der båten står no (2010) er innsett anna type spel brukt lokalt her.   
* '''«Tispa/Lissjenotabåten»''': I kjend tid bruk til Lissjenota. Etter notabruken var avslutta reparert og var ei tid i Grøndalsvatnet for å frakte gamle Skinvikstova innom vatnet til hytte. Kom tilbake til naustet sitt etter fraktoppdrag. Er saman med nøtene gitt vekk til [[Hjørundfjord kulturvernlag]] på [[Bjørke]] og står i [[Notanaustet på Bjørke]] (2010). Her er og «Lissjenota» og ei lita not til som anten er ei «stengjenot» eller «framtakarnot/orkastnot». I båten er feste for spel, no med spel frå notlaget på Bjørke. <br /> Den har same namn som kyrkjebåten til Holsvik, Åsen, Åslid, Skare, Djuvik (sjå ''[[Voldasoga]]'' b. II, s. 434). I Holsvik notlag er sagt at kyrkjebåten vart «lagde utyve bak og sett speiel i», altså ombygd til gavlbåt til bruk for not, men Per Årviknes skriv i ''Voldasoga'' II at kyrkjebåten rotna opp i lag med naustet. "Tispa" er "rogavl" med eit årepar. Lengde/breidd/djupte er 5,83 (med rull 5,96)/1,89/0,69 (overkant kjøl til rip midt i båt) meter. Båten har vore seks-bording både som båt med stamn i begge endar og som fyrste runde gavlbåt. Så er den "skoren yve" med 3,5 cm på kjempebordet (halve hola til keipefesta syner enno) og borda opp til sju-bording (har no sju omfar). Dermed er det freistande å tru på historia om at det er kyrkjebåten "Tispa" med naust i Holmen som vart ledig då [[Austefjord kyrkje]] vart bygd i 1879. Sume i notlaget sa at "Tispa" vart "lagde ut yve og sette speiel i". Ombygging frå bakstamn til "gavl" i båten føregjekk på den måten at ein skifta dei bakre borda frå andre eller tredje omfar frå kjølen og opp. Bak vart desse borda festa på gavlen/spegelen. På "Tispa" ser ein at stamnen går eit stykke opp på spegelen på utsida. Var båten for liten eller hadde for lite bereevne til bruken la ein ofte eit "omfar" (borda opp med eit bord ekstra på høgda heilt rundt) til slutt. Slik ser det ut som "Tispa" og har gått frå liten til stor båt. Den har "dokker" og "rull" på spegelen. På Storetofta er hengsle i bakkant for spel brukt i Holsvik notlag. Der er ei gamaldags "sute" utan rull i for taustyring så tauet frå spelet stramma nok framover i båten. I naustet på Bjørke, der båten står no (2010) er innsett anna type spel enn brukt i Holsvik Notlag.   


* '''Storenotabåt''': Syner heilt til høgre på Styrkar Skare-bilete frå ca. 1910 på Follabugen. Her syner ein gavlbåt med rull i dokker på spegelen bak. Her har nok notkarane hatt nedtur når dei tok nota i nyebåten «Gimbra» med stamn bak i 1924.
* '''Storenotabåt''': Syner heilt til høgre på Styrkar Skare-bilete frå ca. 1910 på Follabugen. Her syner ein gavlbåt med rull i dokker på spegelen bak. Her har nok notkarane hatt nedtur når dei tok nota i nyebåten «Gimbra» med stamn bak i 1924.
Skribenter
1 565

redigeringer