Hud og dekk: Forskjell mellom sideversjoner

bytta eit ord
(→‎Dekksplankane: retta bokstav)
(bytta eit ord)
Linje 3: Linje 3:


==Forarbeid==<onlyinclude>
==Forarbeid==<onlyinclude>
Fyrste hudplankane som skal leggast er dei tre øvste gangane, [[Hud og dekk#Setgangane|setgangane]]. Derfor må det avgjerast kvar spantetoppane skal kappast. Då får ein sett på merke for overkant til øvste planken. </onlyinclude> På spantemodellen var skandekket avmerka, og det vart overført til spantet på spanteplanet. På desse merka vart det lagt ei svartmåla, stø og kvistfri ri. I denne fasen vert det gjerne brukt litt tid til å vurdere linjeføringa både frå sida og langsetter. Springet på ein båt er viktig både for utsjånad og brukseigenskapar, og det er dette som her vert fastlagt. Ofte stod desse riene over til neste dag, og ein gjorde gjerne små justeringar. Når linja var fastlagd, merka ein alle spanta utvendig. Sidene vart merka med bjelkekrømd. Toppen av spanta skal liggje skandekkstjukta under overkant av øvste setgang, og dette tok ein omsyn til når ein merkte. Nokre spant vart kappa heilt, men dei fleste vart kappa knapt halvveges frå utsida. Desse toppane skulle tene til tvingefeste når ein la øvste planken.
Fyrste hudplankane som skal leggast er dei tre øvste gangane, [[Hud og dekk#Setgangane|setgangane]]. Derfor må det avgjerast kvar spantetoppane skal kappast. Då får ein sett på merke for overkant til øvste planken. </onlyinclude> På spantemodellen var skandekket avmerka, og det vart overført til spantet på spanteplanet. På desse merka vart det lagt ei svartmåla, stø og kvistfri ri. I denne fasen vert det gjerne brukt litt tid til å vurdere linjeføringa både frå sida og langsetter. Springet på ein båt er viktig både for utsjånad og brukseigenskapar, og det er dette som her vert fastlagt. Ofte stod desse riene over til neste dag, og ein gjorde gjerne små justeringar. Når linja var fastlagd, merka ein alle spanta på utsida. Sidene vart merka med bjelkekrømd. Toppen av spanta skal liggje skandekkstjukta under overkant av øvste setgang, og dette tok ein omsyn til når ein merkte. Nokre spant vart kappa heilt, men dei fleste vart kappa knapt halvveges frå utsida. Desse toppane skulle tene til tvingefeste når ein la øvste planken.
   
   
{{thumb| Diksling_av_spant.JPG|Her vert spanta diksla på innsida, dette er der bjelkevegar skal leggast }}
{{thumb| Diksling_av_spant.JPG|Her vert spanta diksla på innsida, dette er der bjelkevegar skal leggast }}
Skribenter
1 622

redigeringer